fredag 22. juli 2016

Hvorfor skal jeg lide, når jeg ikke har gjort noe galt engang -selvskader 23år

Det er så utfordrende å være flere svingende sinnslidelse,i en kropp. Min kropp. I det ene øyeblikket er jeg høy på glede og kan ha en fin samtale med noen og føle at jeg har det tålelig greit. Plutselig møter jeg på en trigger. En trigger jeg ikke vet hva er eller hvor den er.deretter kommer de kraftige flashbackene den ene etter den andre. Det føles så virkelig. Der og da skjønner jeg ikke at de ikke er virkelige.jeg sitter igjen med sterke vonde bøller og smerte i hele kroppen. Akkurat som da det skjedde. Jeg går frem og tilbake i tid. Til uluke aldere der det hadde skjedd noe traumatisk.jeg er helt oppslukt i fysisk smerte og psykisk smerte. Akkurat som da det skjedde på ordentlig. Jeg skulle ønske jeg kunne forklart mer om hva jeg har opplevd,og det skal jeg gjøre en dag når jeg skriver bok. Men ikke her. Det er ikke trygt. Jeg må føle meg trygg først. Uansett etter disse sterke følelsene kommer er det som store dominobrikker der ting eskalerer veldig raskt. Jeg vil si at på dette tidspunktet mister jeg min fornuft. Nå er hodet mitt fylt med rare tanker,rare og skremmende antagelser.skumle stemmer. Jeg er desperat og veldig impulsiv. Her styres jeg av den heftige smerten og alt som skjer. Jeg sitter ikke på rumpa. Jeg går med hansker og skjerf over munnen fordi jeg føler meg så skitten og er overbevist om at hvis jeg ikke bruker disse tingene vil skittenhetsfølelsene smitte overden på andre. Akkurat på samme måte som et virus. Jeg er desperat på jakt etter en løsning og er overbevist om at roten til alt sitter i magen min. Da er jeg så desperat at det finnes ikke fornuft eller logikk. Da er det sånn for meg. Forvirring ut av en annen verden, smerte fysisk og psykisk som gjør meg desperat. Desperat etter en løsning. På onsdag druknet jeg i disse tingene. Og skedet meg alvorlig igjen. Akkurat nå ligger jeg her alene i nok et smertehelvete. Legene forstår ikke. De klarer ikke å sette sammen bitene av historien min og at jeg har måttet tatt store doser smertestillende . Smerten har økt og blitt mer og mer kroniske for hver gang dette har skjedd. De gidder ikke engang å sette seg inn i situasjonen min ift medisiner. Det at pga av at jeg har så sterke smerter til vanlig etter snart 70 mageoperasjoner.har jeg måttet stått på sterke smertestillende over tid. En hver velge burde vite at jeg iløpet av den tiden har utviklet toleranse for sånne medisiner. Det er jo slike medisiner som brukes nå. Mn jeg får langt fra nok pga den toleransen. Noe som betyr at jeg må ligge her hjelpesløs I mitt største mareritt. Et uutholdelig smertehelvete der jeg ikke klarer å røre meg,knapt puste . Men jeg må bare ligge her.fordi jeg er ikke viktig. Jeg er en selvskader. Jeg skulle ønoke jeg klarte å dele historien bak/årsaken. Kanskje ville de forstått da. Poenget er at jeg må ligge her i dette smertehelvete og være hjelpesløs, fordi jeg er ikke verdt å hjelpe tydeligvis. Men jeg skjønner ikke hvorfor slike mennesker som liksom skal hjelpe pasienter, Mn I stede lar pasienten ligge å lide i så sterke smerter at det blir et traume i seg selv, hvorfor jobber de i helsevesenet? ? ? Det skrytes sånn av helsevesenet. Hva med oss som blir behandlet respektløst, uempatisk, uetisk og (det eneste ordet jeg føler passer i mitt tilfelle og av erfaring): TORTUR. Hva ville du gjort hvis du er redd for å si fra og sette grenser, er livredd for mennesker med makt pga hva slike mennesker har gjort før i lignende situasjoner.hvis du hadde så sterke uutholdelige smerter at du ikke aner hvordan du skal holde ut en time engang. I tillegg har du problemer med puste fordi det er så vondt. Du sliter noe voldsomt psykisk. Du er i krise.du er alene. Hva ville du gjort? Jeg har rettigheter som alle andre, men hva rolle spiller det når jeg blir skviset ned i en bås, dømt. Forhåndsbedømt. Hjelpesløs og lidende. Jeg snakker nok for mange andre også dessverre. Selvskadere blir behandlet som om man er en vrang dritt unge. ., er i krise og lider nok çģNår man egentlig har dype sår i sjela. . Hvertfall når jeg ikke har gjort noe galt. Hva har jeg gjort for å fortjene å lide sånn? ~Frida~

2 kommentarer:

  1. Nei og nei....så forferdelig...det er ufattelig at noen kan holde ut å se deg lide sånn uten å ville lindre og hjelpe.....jeg blir helt rystet....og rasende....!!!!!!!!kjære deg...jeg klarer ikke forstå hvordan noen kan være så hjerteløse....grusomt...slike møter med helsevesnet er nok verre enn de fleste mennesker kan forestille seg...har du ingen der som kan tale din sak? Jeg får helt angst av å lese hvordan du har det...en slik ufattelig forferdelig tilstand og situasjon...et overgrep..for å si det mildt....skulle ønske at jeg kunne hjelpe...du kjenner jo meg ikke og jeg kjenner deg ikke men jeg følger med på blogger din så jeg vet jo en del om deg...Ønsker deg alt godt..ord blir fattige her..

    SvarSlett
  2. Nei og nei....så forferdelig...det er ufattelig at noen kan holde ut å se deg lide sånn uten å ville lindre og hjelpe.....jeg blir helt rystet....og rasende....!!!!!!!!kjære deg...jeg klarer ikke forstå hvordan noen kan være så hjerteløse....grusomt...slike møter med helsevesnet er nok verre enn de fleste mennesker kan forestille seg...har du ingen der som kan tale din sak? Jeg får helt angst av å lese hvordan du har det...en slik ufattelig forferdelig tilstand og situasjon...et overgrep..for å si det mildt....skulle ønske at jeg kunne hjelpe...du kjenner jo meg ikke og jeg kjenner deg ikke men jeg følger med på blogger din så jeg vet jo en del om deg...Ønsker deg alt godt..ord blir fattige her..

    SvarSlett

gode ord dør sist