julepermisjon i bilder

Jeg legger ut noen bilder fra lille julaften og julaften, så skriver jeg litt om hvordan julen har vært senere.

lille julaften :

 julaften:

 åpning av gaven til Lars:

~Frida~

alt er klart!

I dag var gjøremål-lista mi laaaang. Men heldigvis av bare friske ting. Det er jo tross alt kvelden før kvelden før kvelden. I mitt tilfelle betydde det i dag å pakke inn alle julegavene som jeg heldigvis fikk i boks, planlegging og samtale med psykologen min og legen min om julepermisjonen, spising og gåtur, sortere gaver og skrive julekort, rydde opp i alle tingene mine jeg har her og derretter pakke det meste i min røde koffert(vanskelig når alle tingene mine ikke ligger på plasser jeg ikke får gå eller røre), skrive handleliste, planlegge morgendagen, avtale med mamma når hun skal komme å hente meg i morgen osv. Det har vært en stressende formiddag for min del. Jeg gjorde unna så mye som mulig tidlig for at jeg skulle få besøk av Lars etter middagen. Det var herlig. Jeg så gløden i øynene hans da han fikk øye på jenta si som har blomstret enda mer siden forrige gang vi møttes. Vi gikk en koselig gåtur, snakket og  koste oss sammen. Vanligvis er det han som snakker til meg, men i det siste er det visst jeg som skravler mest gitt. Det er et godt tegn ifølge han. Jeg begynner å ligne på meg selv.
Det var vertfall kjempegodt å treffe han igjen. Vi skal nemlig ikke feire jul sammen i år. Jeg skal hjem på permisjon i morgen tidlig til 1.juledag og han skal feire julaften på byåsen hos tanta si, og jobbe litt i jula. Jeg fikk et lite glimt av julegaven min fra han i kveld. Jeg klarer nesten ikke å vente med å åpne. Vertfall ikke etter han sa "jeg tror du blir veldig glad". Barnet i meg løper løpsk. Jeg elsker gaver og overaskelser, og ikke minst jul. Jeg får ta frem tålmodigheten igjen da.

Jepps, Det var dagen i dag, og jeg har fått stresset ned fordi nå er alt klart. Nå kan julen komme, og jeg gleder meg. Jeg elsker virkelig jula av hele mitt hjerte. Alt er bare så kos.
Det er riktignok utrolig mange utfordringer i forhold til jula også. Mye mat, mye følelser, mange triggere. men jeg har laget meg en plan på det som har med maten å gjøre, så får jeg håpe på at sykdommen ikke prøver å ødelegge julen for meg. Isåfall, jeg velger hva jeg vil tenke hvis tanker og følelser dukker opp, og hvilke handlinger jeg gjør i forhold til det. Hovedfokuset mitt er å kose meg så godt jeg kan, og det skal ikke sykdommen få ødelegge for meg.

Isfall ordnet alle mine gjøremål seg, og alt er klart. i morgen tidlig kommer mamma å henter meg.
Gleder meg.

Ønsker alle en GOD JUL!
~Frida~

juleshopping i byen og MESTRINGSfølelse

Dette har vært en stor dag for meg. I morges kom psykologen min smilende inn til meg og sa at vi skulle på bytyr. Etter å ha vært innelåst i over to måneder var det litt av en overaskelse. Og shoppinggal som jeg er, alltid har vært danset jeg smilende inn på rommet mitt og shinet meg opp med fine klær og sminke igjen. Endelig hadde jeg en grunn til det. Jeg skulle jo ut.
Det å dra til byen på shopping er jo en del av det friske livet. Og som dere kanskje skjønner er det det friske livet jeg snart skal ut i igjen. Derfor skulle dette bli en HELT frisk utflukt. Alle tvangstanker, sykdomstanker og gamle mønster skulle brytes. Eksponeringsterapi. En helt FRISK shoppingtur innebærer at man må tilføre kroppen energi. shopping har jeg vært på før. Det er det ingen tvil om, men å tilføre kroppen energi samtidig er det meget lenge siden jeg har gjort. Det å sitte på cafe sammen med andre mennesker å spise lunsj sammen med andre mennesker var en tøff utfordring for meg.
Men når jeg satt der blant friske mennesker, blant friskheten selv, var det en frisk Frida som blomstret inni meg og gjorde akkurat som alle andre rundt meg. Jeg spiste lunsj, og det føltes bra.
Hvorfor føltes det bra? Fordi jeg opplevde en stor mestring. Jeg hadde aldri trodd at jeg noengang kom til å sitte på Trondheim torg og spise en normal lunsj uten vonde følelser. Jeg skal ikke utelukke at tankene kom. Men DA skjøv jeg dem unna og tillot meg å heller kjenne på de gode følelsene rundt det.
Når noe som føles så lett for noen, og som føltes så utenkelig umulig for meg, mestres, er det et bevis for meg at jeg kan klare dette. Jeg velger, jeg velger.
Man mestrer ikke med en tanke om å prøve å klare noe. Tro meg, Det å "prøve" er det samme som å utsette eller utelukke eller unngå. Man må bestemme seg, og finne en indre styrke og et mot til å virkelig prøve å bestemme seg for å tenke tanken om at man skal greie det, istede for å tenke på "jeg kommer ikke til å klare det", eller tenke på konsekvensene om man ikke klarer det, tenke på nederlaget for man ikke klarer det. Da har man allerede bestemt seg hvordan utfallet blir. Nei, man må være villig til å endre tankene sine, og derretter utfordre seg selv å gjøre endringene.
Det har jeg aldri gjort før, og det føltes helt fantastisk. Jeg klarte det! Nå sitter jeg igjen med følelsen av mestring og håp, fordi jeg bestemte meg for å ta utfordringen og klare det! hvis jeg ikke hadde gjort det, hadde jeg kanskje aldri fått oppleve en mestringsfølelse av å klare noe så enkelt som å spise lunsj på cafe igjen. Før jeg gjorde det forbindet jeg det med å spise ute som vanskelig, fordi at tankene mine innebar at det er vanskelig å kvitte seg med maten etterpå, eller folk stirrer og tenker dittendatten, eller så hadde jeg unngått å spise for å unngå å kjenne på de vonde følelsene som jeg viste kom til å komme. Ja, jeg gjorde det, og JA, de vonde følelsene og tankene kom, MEN jeg VALGTE å ikke innvolvere meg i dem, jeg skjøv de unna og distraerte meg selv med det positive rundt handlingen jeg gjorde og fortsatte shoppingturen med et smil.
I dag er jeg en god følelse rikere, en erfaring rikere og tenker at jeg klarte det!
I tillegg har jeg nesten alt i box til jula.

Fremskritt? Et definitift ærlig og fantastisk herlig JA fra innerst inne i hjertet MITT!
Et skritt om gangen på veien. Tenk på hvor mange gode følelser og erfaringer og mestringer jeg kommer til å føle hvis(ord utgått) NÅR(!) jeg har kommet lengre på veien og tatt bare riktige valg.
Jeg vet at fellene er der, og det er ikke til å unngå å falle iblant, men å gi seg for et lite fall er ikke et alternativ. Det eneste alternativet som innebærer å oppfylle min drøm nå, er å fortsette på veien.

Ordene mine er ikke bare ord lenger. Jeg vet at de engang var det. De var bare ord med en konklusjon: "JEG lengter etter styrke, en vei, et håp, lys". Ordene mine nå kommer fra meg. Ordene mine nå er virkelige.

I kveld når jeg står foran speilet å pusser tennene skal jeg si til meg selv : " Jeg klarte det, og jeg er stolt over meg selv". 
~Frida~