tirsdag 25. januar 2011

Livet er et barn som må vugges i søvn- nope - Barnet er sykt, og ingen vugge kan vugge det i søvn..

Jeg har lånt noen sitater fra denne fargerike ordsiden. 
Jeg trengte noen sitater om søvn. 


Søvn ja, et av de viktigste behovene et menneske trenger. 
Noe jeg rett og slett sliter noe forferdelig med å dekke.
- - - - -
Hvorfor? 
-Jeg er redd for å sovne, fordi monstrene kan gi meg mareritt, smertefulle,angstfulle og triste mareritt.


-Jeg får heller ikke sove, fordi i våken tilstand gir monstrene meg et virkelig mareritt. 


-Jeg kan ikke sove fordi jeg er redd og engstelig for alt. 
Alt som skjer med meg for tida, alt som skjer rundt med for tida, alt som skjer rundt meg som jeg ikke kan ta del i. Samvittigheten er vond. Jeg ønsker så sterkt å være der for alt og alle, gjøre morsomme ting som jeg elsker sammen med gode venner, være sammen med kjæresten min(så inderlig), og støtte min kjære mor i sin kamp. 
Jeg ønsker det så inderlig, men jeg klarer ikke å være tilstede for alle andre, når jeg ikke er tilstede i meg selv.


Jeg har det vondt på alle mulige måter akkurat nå. 
Samvittigheten for mine kjære, anoreksiens straff ankom i dag etter helgas BP, Min kjære hadde det vondt i dag, skyldfølelsen jeg har for at jeg gjør dette med meg selv, og at de jeg er glad i har det vondt, fordi de ikke kan gjøre noe med det. 
VONDT!


så var det disse sitatene da. 


"barndommen er fornuftens søvn"


-Dette stemmer sikkert bra for de aller fleste. Men tenk på de som har eller hadde en vanskelig barndom. hvor blir det av fornuften da? 
I mitt tilfelle: Anoreksia Nevrosa i en alder av 12. Jeg er nå 17 år og føler ikke at jeg har noe som helst fornuft. Min barndom var i begynnelsen en drøm. Jeg var ei trygg, livsglad og fornøyd liten pike.. Men senere ble denne jenta mindre trygg, mindre livsglad, og ikke fornøyd med seg selv og sine prestasjoner. Jeg klandrer ingen. Jeg klandrer tilfeldighetene. Jeg klandrer meg selv for at jeg valgte en løsning på problemene, en løsning som har gjort til at jeg sitter i fangenskap av store monstre som nå styrer livet mitt. 
Løsning eller straff? velg selv. 


Så for de som hadde en fin barndom, ender heldigvis opp med både fonuft, liv og glede. 
For oss som sliter enda i dag, håper på å legge monstrene bort, for å finne liv, finne seg selv, og finne friheten. 




"Livet er en sykdom som må lindres av søvnen hver sekstende time.
Den er et smertestillende middel. Døden er botemiddelet" 
-Denne var vanskelig og lett. For meg er livet stort sett preget av sykdom, Der selv søvnen er syk. Mitt smertestillende middel er håp,tro og kjærlighet. Døden er en løsning på sykdommen, men ikke min løsning. JEG bruker mine smertestillende midler til å finne livet. 




"Livet er et barn som må vugges i søvn" 
-Barnet er sykt, og ingen vugge kan vugge det i søvn. 


- - - -


Så til problemet: Jeg får ikke sove! Jeg er lei av å ikke få sove! Og jeg er enda mer forbanna og sint på dette monsteret som ikke gir meg søvn,liv,glede og meg selv.




Beklager, rotete innlegg, men jeg er sinna!


~Lea Amalie~

2 kommentarer:

  1. Kjære søte det, lea Amalie.
    Søvn er essensielt for å overleve, mangel på det vil forsterke alt vondt i livet hundrevis av ganger. Vurdert noen sterke sovemedisiner ? Da slipper du marerittene også. Søvn er livsviktig!

    Du er tøff, kul og sterk, tror du det ikke selv, så stol på meg! Se lyset, det er der, bare vanskelig å se. Solen er alltid bak skyene, uansett hvor stormfullt det virker. Evnen til å fremkalle solen har vi alle, vi må bare kaste oss i det og prøve et par tusen ganger først (jeg tror vi er der snart!)

    <3<3<3

    SvarSlett
  2. Takk kjære<3
    Jeg vet, jeg vet... Men likevel står livet mitt på hodet for tida, og er med på å forstyrre søvnen også. Jeg har kun prøvd vallergan, zopliclone og nozinan. Vallergan funker ikke for meg pga hangover, Zopliclone er helt greit, men den er liksom ikke sterk nok til at jeg sovner av den og sover hele natten, Nozinan bruker jeg mest mot uro og angst, men den hjelper også litt på søvn. Har du noen andre forslag på medisiner?

    Tusen takk for det. Jeg tror på det innimellom, og jeg har tenkt å jobbe med saken. I hovedsak vet jeg ikke hva jeg er eller hvem jeg er, men det er godt å høre slike komplemang innimellom:)

    Du er så skjønn, og tusen takk for gode ord<3
    De betyr så mye:)
    Og du har så rett, vi er der snart:)

    SvarSlett

gode ord dør sist