torsdag 17. februar 2011

anoreksitrollet herjer...

Åh, anoreksien hvisker, viser meg et speilbilde som ikke er reelt(eller er det?), den hvisker og tisker og overbeviser meg. Jeg klarer ikke... Vekta har gått opp litt, hvordan er det i det hele tatt mulig? Jeg skjønner ingenting, verken av vekta eller anoreksien eller virkeligheten.
ANGST! ANGST! ANGST!
Jeg har hatt det i hele natt og hele dag, og det er ingenting som hjelper, fordi jeg klarer bare ikke å se hva som er virkelig og hva som er anoreksi.
Følelsen av å ikke ha kontroll er forferdelig. Den tar alt fokus, og jeg glemmer alt som er friskt.
Jeg vet ikke hva som gjør vondest. Følelsen av å miste kontroll og forsvinne helt fra meg selv, eller tanken på hvor fastlåst og fanget jeg er i anoreksien.
Jeg håper angsten slipper taket litt, for jeg vet ikke hvor mye lenger jeg orker det..
Jeg leter etter bevis på at anoreksien tar feil. Jeg prøver klær, analyserer kroppen, veier meg... men det gjør alt bare verre, for jo mer de anorektiske tankene får spinne, jo "tjukkere" blir jeg.

Jeg har virkelig prøvd alt for å prøve å dempe angsten. Jeg har sprunget 5 minutter på tredemølla(klarte ikke mer), jeg har sett film og tv, Jeg har spist, jeg har skrevet...
Og nå bad jeg pappa om hjelp. Han tar meg med i skogen på tur. Det var hans løsning. hehe.
Vi får se, jeg håper det slipper taket snart...

GI MED FRED, DIN MONSTERSYKDOM
~Frida~

8 kommentarer:

  1. Kjære kjære nydelige- sjekk mobilen din
    <3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3
    Vampen

    SvarSlett
  2. Tusen takk kjære:)
    Jeg setter virkelig pris på støtten jeg får fra deg. Jeg har dessverre ikke penger på kortet, til å svare, så jeg håper du leser her:)

    Det har vært tøft i dag. Av mange årsaker.
    Anoreksien herjer, og jeg klarer ikke å tenke...
    Jeg kjenner det holder på å slippe litt nå, men jeg er fortsatt utrolig forvirret over vektoppgangen, når jeg ikke har spist stort.

    takk kjære deg<3

    SvarSlett
  3. Uff, monstertanker er noe av det verste som finnest. Sender deg mange varme tanker. og håper de skremmer monstertankene langt bort. Hold fast på håpet og husk at anoreksitankene ikke er reelle. Samme hvor virkelige de er. For meg dempes ofte monstertankene litt med gåtur, så jeg synes det hørtes ut som en god idè. Hold ut dagen, så kommer det alltid en dag i morgen <3

    SvarSlett
  4. TAkk for det kjære deg:)
    ja, jeg og pappa fikk gått en tur i sted, og det ble litt bedre:)
    takk<3

    SvarSlett
  5. Jeg minner deg på denne overskriften for noen innlegg tilbake og ber deg tenke på den :
    "Jeg sier det til alle rundt meg, nå må jeg si det til meg selv. VÆR STERK!"
    Og jeg sier det til deg, VÆR STERK <3
    Jeg heier masse på deg Frida, du er ei så ufattelig nydelig jente, jeg håper du en dag ser det selv <3
    Bra det hjalp litt og gå tur med pappan din, du er utrolig heldig som har sånne foreldre!!
    STOR KLEM <3<3<3

    SvarSlett
  6. Takk kjære caroline<3
    Så godt dette var å lese.
    Jeg skal være sterk, jeg må være sterk:)

    tnåh, takk for det:)

    Ja, jeg er veldig heldig. De er helt utrolige, og jeg er så glad i dem<3
    klem til deg og<3

    SvarSlett
  7. Håper turen hjalp litt, og at anorkesia-tankene tar seg en pause snart. Sender deg mange varme klemmer! <3

    SvarSlett

gode ord dør sist