tirsdag 15. februar 2011

jeg vil...

Tanker om fortiden dukker ofte opp for tida.
Nå som kroppen og hodet begynner å falle tilbake, begynner også de samme følelsene å inntreffe.
Jeg kjenner igjen anoreksiens tankegang, knep, løgner og overbevisninger, Men jeg kjenner at jeg har bedre kontroll over dem nå, men likevel er det ikke lett å jobbe mot dem hele tiden, når de tar så stor plass...

Tankene om fortiden kommer også. Angsten for at ting skal bli som de var da jeg var innlagt for 3 år siden.
Angsten for å bli fratatt kontrollen. Den fastlåste og anorektiske kontrollen fyller meg, og det bekymrer meg.
Er jeg Frida eller er jeg Anoreksi? Jeg vet aldri... Men jeg klarer å skille av og til.
Jeg gruer meg til møtet på bup i dag. Jeg gruer meg til å få et svar på når jeg eventuelt skal bli innlagt, og jeg gruer meg til å gi fra meg kontrollen. Kontrollen som anoreksien styrer, gjennom handlinger og tanker. Jeg må trosse anoreksien, og tanken på den angsten, de følelsene, ambivalensen og smerten gir meg litt panikk...

Jeg fikk en veldig fin mail av en veldig god venninne i går. Ei venninne som har gått gjennom det samme som meg, og har mye erfaring. Hun åpnet øynene mine, fordi hun fortalte om hvor farlig dette er for kroppen min, og hvilke virkninger bare noen flere dager i denne tilstanden kan få senere.
Jeg ble litt skremt, for jeg vet hun har rett. Jeg setter enormt pris på den mailen, og jeg skal bruke de ordene til å prøve så hardt jeg kan å ta et valg. Et valg om å stoppe anoreksien til å ødelegge kroppen min mer.
Jeg skal prøve... Jeg skal prøve med tanke på at jeg en dag vil få barn, med tanke på at jeg vil slippe å være lenket til sykehus resten av livet pga nyresykdom(jeg har merket symptomer allerede), med tanke på stoffskifte, fordøyelse og forbrenning og resten av de indre organene, Med tanke på at kroppen plutselig kan svikte når jeg nok en gang svikter den etter alle disse årene.
Med tanke på at jeg skal bli frisk, og vil leve... uten spiseforstyrrelsen.
Takk kjære, for at du sendte meg den mailen<3

Jeg gruer meg til møtet, men jeg skal samle alt jeg finner av motivasjon, friske tanker, håp og viljestyrke til å være mest mulig Frida under det møtet.

Så får vi se hvordan det blir...
Uansett vil jeg bare leve, og veien dit handler om overlevelse og valg..

~Frida~

2 kommentarer:

  1. Tusen takk for mange nydelige og støttende ord! Har nettopp begynt å lese litt gjennom bloggen din nå, og du er virkelig flink til å skrive. Samtidig som det er vondt å lese hvor fælt du har det. Jeg håper du klarer å la friske-Frida styre i dag. Jeg kjenner selv at det å leve i et hav uten kontroll er helt forferdelig, men de sier det blir lettere etterhvert, så jeg klamrer meg til et håp. Man kjemper i mørket, men en gang må det vel komme et lys? Vel, det er vel små lysglimt hele tiden egentlig, man må vel bare åpne øynene nok til å se dem.

    Jeg ønsker deg masse lykke til, slå monstrene ned i støvlene, du er STERK! <3

    SvarSlett
  2. Bare hyggelig kjære deg:)
    Tusen takk for det.
    Du har så rett. Det handler om å tørre å gi litt slipp på kontrollen. Fordi det er det eneste som gjør det friskere sterkere:)

    Tusen takk for gode ord<3
    klem<3

    SvarSlett

gode ord dør sist