tirsdag 26. april 2011

motløs...

Jeg klarte å være ærlig i dag. Jeg klarte å fortelle om tvangstankene mine til kontaktsykepleieren min. Jeg fortalte at dagen er fyllt opp av tvangsritualer og tvangshandlinger, og at jeg ikke hadde sjangs til å stå imot. Siden jeg ikke går opp i vekt og ikke følger den vektøkningskurven som de skal ha meg til å gjøre, økes heller sondematen, enn å prøve å hjelpe meg å få kontroll over aktivitetsnivået. Det er slik opplegget er. Går jeg ikke opp i vekt, blir det flere kalorier. Slik ble det i dag også. Jeg prøvde alt jeg kunne å si hva jeg trengte for å komme over denne kneika, og at det ikke kom til å bli noe lettere dersom sondematen øktes igjen. Det blir bare enda en ond sirkel som jeg må slite med. Men jeg har ikke gått opp i vekt(suprise), og dermed blir det flere kalorier fra i morgen av.

Jeg blir så sint og lei. Hvorfor kan de ikke høre på hva jeg sier. Jeg får mer enn nok kalorier. Det  er tvangstankene og anoreksien de må hjelpe meg med. Jeg trenger hjelp til å styre den.

Jeg blir litt oppgitt. Jeg vet jeg må opp i vekt, og de mener dette er den beste måten å gjøre det på. Jeg må liksom finne ut selv at jeg ikke skal trene og forbrenne. Vel, det er det eneste som står i hodet mitt for tiden, så det blir litt problematisk du. Jeg klarer ikke å trosse tvangstankene alene. Jeg trenger så mye hjelp, støtte, motivasjon og omsorg som jeg kan få hvis jeg skal klare det. Kanskje trenger jeg å bli fratatt all kontroll også.

Jeg vet at dette innlegget delvis kommer fra min anorektiske side, men mellom linjene så er det bare en fortvilet Frida som prøver å finne en måte å overleve dette på. Jeg vil bli frisk. Jeg vil bli fri. Men hvordan veien blir til er en annen sak. Jeg blir litt motløs av og til. Hvordan er det mulig å komme så langt ned?
Hvordan er det mulig at en sykdom skal invandere et uskyldig liv, og ta så stor plass. Den vil ikke slippe.


~Frida~

4 kommentarer:

  1. Vet alt om det der. Er ikke noe gøy! Men prøv å snakk med kontaktene dine og på behandlingsmøtene dine. Jeg ble for det meste bare behandlet som hun syke med anoreksi (noe som ødla meg helt, for jeg var jo der inne!). Var bare noen som så dette, andre behandlet meg rett og slett jævelig!

    Men stå på! Kan ennå ikke si det er vert det siden jeg er selv i prossesen til det å faktisk bli frisk, men mye er bedre selv om andre ting er til tider forverret. Men ting går opp og ned det må man vel bare godta !?

    Du kommer sikkert til å få bedre hjelp når det ikke lenger handler om å redde livet ditt. Men vet hvor jævelig det er! Raste selv ned flere kilo etter innlegelse og da fikk ikke jeg så mye å si i den saken.

    Tenker allerrede på deg selv om jeg nettopp begynte å lese bloggen din :) Ønsker deg masse lykke til videre!

    SvarSlett
  2. <3 Skulle så gjerne gitt deg en stor klem, men armene mine rekker ikke bort til deg. Er så stolt over at du har greid å si ifra. Ett stort steg i riktig retning. Og det er noe du, og alle rundt deg bør være stolte av. Du har vist styrke i dag, og det betyr sikkert mye for deg. Jeg vet ihvertfall at det betyr mye for meg.

    Jeg kan forstå hvorfor du blir oppgitt og sint når du føler at de ikke hører på deg. Men den reaksjonen beviser bare at du vil ha hjelp, som også er positivt. Men, så klart, det å åpne seg så mye til noen, for så å ikke få hjelp til det man ber om, må være vondt.

    Jeg har valgt å fokusere på det som er positivt fordi det er min måte å fungere på. Jeg vet ikke hvordan det er for deg, men for meg hjelper det hvis noen hjelper meg å forsterke det som er positivt.

    Husk: Du har vist styrke i dag, og det betyr MYE. Hver dag du viser styrke betyr mye. Jeg ser noe positivt her, og jeg håper du også kan se det samme.

    <3 Glad i deg

    SvarSlett
  3. Åh, det syns æ va dårlig av dæm... :/ Men EKSTREMT bra av dæ!!! Du e superflink! Bare det at du har sagt det høyt, det e kjempestort <3

    Trur du at kanskje dæm vil hør mer på det med tvangen om du får med en av foreldran dine når du snakke med dæm om det? At du liksom har en backup med dæ, som kan hjelp dæ å argumenter når det trængs?

    SvarSlett
  4. Så bra at du klarte å være ærlig om tvangstankene! Stolt av deg<3 Håper de vil se deg og dine ord snart sånn at du kan få hjelp til å komme ut av anoreksiens skarpe klør. Tenker på deg og legger igjen mange klemmer<3<3

    SvarSlett

gode ord dør sist