lørdag 14. mai 2011

lørdag

Denne lørdagen har bestått av mye forskjellig. Jeg kjenner at jeg forferdelig sliten og utmattet. Jeg vet ikke om det er av alle tankene og kampen med å trosse og prøve og trosse, eller om det er fysisk. Jeg er vertfall sliten. Bruker mye energi på å prøve å feile. Det verste er å virkelig ville klare å trosse anoreksien, men ikke klare det. Jeg klarer det ikke. Jeg tar meg selv i anoreksiklørne hele tiden, og jeg vet det. Hva er det jeg er redd for?
Anoreksien skal bort, og da må jeg bare hoppe i det, trosse, la være, kjempe for livet. IKKE UTSETTE! jeg må gjennom det likevel. Jeg må godta at maten er medisinen min, godta at den skal være i magen, trosse tvangstankene, la være å forbrenne, hvile. Det er jobben min. Det er oppskriften på å bli frisk og fri, som jeg ønsker. Jeg ønsker det så sterkt. Derfor er det ekstra skuffende og frustrerende når jeg faller i fellene til anoreksien. Jeg blir så redd for å ikke klare det.

Slike tenkedager er tunge og slitsomme, men viktige. Valg må gjøres.

Heldigvis finnes det engler sammen med meg. I dag har to engler klart å banke litt vett og motivasjon inn i mitt anoreksike hode. Den ene er kjæresten min, som jeg har tilbringt ettermiddagen med. Vi har hatt en utrolig flott kveld. Først trillet vi tur og tok litt bilder. Så spilte han verdens nydeligste sang til meg. Jeg elsker når han sitter å klunger på gitaren og synger fra hjertet. Det gjorde han i dag. Han har laget en sang til meg. enda en. Jeg ville gråte av glede og stolthet. Han er utrolig. Jeg fikk også massasje. Før vi forlot hverandre lå vi i senga og slappet av mens han fortalte meg om drømmer, håp, livet, hilsninger, hvor mye han elsker meg og savner meg. MOTIVASJON med andre ord. I slike øyeblikk er det godt å være Frida, for da er jeg Frida.

Før jeg hoppet i dusjen i stad, ringte det på døren her på A4. En pleier kom inn med en gave til meg.
Med en gang jeg fikk se det, og begynte å lese det, kom noen tårer. Jeg ble så rørt. Skjønneste Line har laget dette til meg.

Tusen hjertelig takk Line <3 dette betydde veldig mye for meg.

Resten av kvelden skal jeg se tv og slappe av. Jeg er ferdig med arbeidsdagen min.
~Frida~

5 kommentarer:

  1. Så fint dikt <3 Og- KOSELIG!

    Fortsett å kjemp, æ veit at du klare å kom dæ over kneika!

    SvarSlett
  2. Jeg begynte å gråte når jeg leste dette innlegget. Det er så sterkt. Både det kjæresten din gjør for deg, og spesielt din kamp mot monsteret. Unner deg virkelig all suksess, og håper du vinner krigen så fort som mulig!

    SvarSlett
  3. Rørende innlegg, fikk nesten litt tårer i øynene.
    Jeg kjenner Line jeg og, hun er herlig!

    SvarSlett
  4. Han kjæresten din gjorde jammen meg dagen bedre for flere han, med sangen som ljomet gjennom veggen til 128 :)

    SvarSlett

gode ord dør sist