tirsdag 10. mai 2011

søvnen vil ikke komme...

Det er sent på natt, jeg får ikke sove.
Er så spent på morgendagen.
Jeg er så redd for angsten som venter meg.
Angsten er ikke farlig, men forferdelig ubehagelig og fæl.
Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal klare å stå i den.
Jeg skal klare det, fordi det er det eneste riktige.
Jeg vet jeg må endre tankegangen min, men jeg vet ikke hvilke tanker jeg skal tenke.
Det er første gang jeg virkelig skal kjempe for livet og friheten på ordentlig.
Det er første gang jeg skal stå imot fullt og helt.
Jeg er redd, forferdelig redd.
Jeg er redd for angsten.

Jeg må bare få takke alle sammen for fantastiske motivasjonsord på forrige innlegg.
Jeg er målløs over hvor mye støtte dere gir meg. Jeg har laget meg en hylle på rommet mitt som heter motivasjonshyllen. Jeg skrev ut alle kommentarene på papirform, slik at jeg kan lese dem i morgen. Så har jeg motivasjonsboken min i tillegg. Jeg vil bare si tusen hjertelig takk for allle vakre og motiverende ord. Dere er fantastisk og gode. Det betyr så mye for meg.

Morgendagen kommer, og det må jeg vel bare prøve å godta nå.

~Frida~

3 kommentarer:

  1. Kjære, nydelige Frida. Lett blir det nok desverre ikke, men hold ut du finefine jente! Du klarer dette, og det er kun den veien du kan få begynne å leve det livet du lengter sånn etter. Jeg tenker på deg!

    SvarSlett
  2. Angst er forferdelig. Den er så nådeløs. Kan du ikke få noe angstdempende nå den første tiden når det står på som værst?
    - Det er greit nok at det riktige er å "stå i det". Men trenger man å pine seg mere enn nødvendig tenker jeg. Jeg tar selv Rivotril når angsten og anfallene er som værst. Men jeg tar det max en gang som dagen. Det er værre å ta angsten når den først kommer når man er så undervektig også. Jeg har erfart at det er "lettere" å gå igjennom den, etter hvert som jeg går opp i vekt. Så det blir bedre :) <3

    Lykke til uansett lille venn! <3 Tenker på deg <3

    SvarSlett

gode ord dør sist