lørdag 25. juni 2011

dagen i dag + tanker

Denne dagen har vært tøff. Jeg er veldig ustabil føler jeg. Det er for mange baller i luften. Det er for mye uklart i forhold til kostlisten. Middagen taper jeg hver gang. Nederlag etter nederlag får meg til å glemme de tre måltidene jeg faktisk klarer å spise. Jeg, som ikke har spist på snart et halvt år. Likevel plager det meg veldig at jeg ikke kan si at jeg har klart å fullføre alle måltider i dag. Det jeg kan si, er at jeg har klart å spise alt på fatet uten å lure unna noe, og jeg klarte å samarbeide med sondemåltidet som følger av uspist middag. Det har jeg klart i dag. Det har vært tøft, men jeg satser alt for å få den permisjonen hjem til neste helg.
Jeg ønsker så INDERLIG å få det til. Jeg må få det til. Jeg SKAL få det til.

Min kjære Lars kom på besøk i dag. Det var utrolig herlig å få litt tid sammen med han, men det plager oss begge at det sitter en pleier i samme rom som oss hele tiden pga at jeg har fastvakt. Jeg håper jeg slipper det snart. Det har hjulpet meg over kneika, og på mandag skal det vurderes om jeg fortsatt trenger det.
Det jeg har lyst å jobbe med er middagen. Det er umulig for meg å spise de store posjonene de serverer meg. selv sitter de å spiser halvparten. Jeg skal ha en vanlig middagsposjon. Første dag spiste jeg to poteter, salat og en ostesnitzel. Det er normalt, og jeg klarte det. Den andre dagen ble jeg servert et laksestykke, ris og salat. Jeg klarte det også. I går fikk jeg en halv tallerken med ris, dynket i saus, masse salat og en halv tallerken med kjøtt. I dag fikk jeg en halv kylling, halve fatet med ris og en dunge med salat. Det er ikke normale posjoner. Det er ikke rart jeg får panikk når jeg ser posjonene. Det er ikke rart jeg ikke klarer det.
Dette kommer jeg til å ta opp på mandag. Det skal ikke være slik at jeg ikke klarer å mestre måltidene pga feil mengde mat. Den posjonen jeg fikk første dagen var RIKTIG, og jeg klarte det. Et alternativ er jo næringsdrikk, for jeg må jo prøve å gjøre det som skal til for å unngå sonden. Den skal bort. helt bort.
Det at jeg føler at jeg mestrer alle måltidene er viktig for meg. Det å klare å komme meg gjennom en hel dag, gi fra meg kontrollen, gi fra meg litt ansvar og tørre å stole på at det er riktig. Det er riktig å gjøre det jeg får beskjed om for å komme meg gjennom dagen, og at jeg kan si hva jeg trenger for å klare det på best mulig måte. Jeg må føle at det er jeg som harr kontrollen, og ikke anoreksien. Jeg skal være sjefen.

Jeg må tørre å gi fra meg kontrollen. Jeg må tørre å gi slipp nå. For det er eneste måte ut av dette på.
Jeg ønsker meg fargerike dager hvor jeg kjenner at jeg lever. Jeg ønsker meg å våkne i min egen seng sammen med min kjære ved min side, og høre fuglekvitter fra det deilige sommerværet. Jeg ønsker å være med venner og familien min. Jeg ønsker å være fri til å gjøre akkurat det jeg har lyst til. Jeg ønsker å være FRI


~Frida~

4 kommentarer:

  1. Du tenker helt riktig ang. størrelsen på middagsporsjonene. Det må da være mye bedre å få en liten porsjon og spise den enn en stor porsjon som en blir mett av bare ved synet. Flott at du tar dette opp på mandag!

    SvarSlett
  2. Jeg har selv vært innlagt, nesten ett år. Middagsporsjonene var massive, og jeg fikk beskjed om at viss jeg ikke spiste opp måtte jeg ha ernæringsdrikker (noe jeg hadde totalt panikk mot) - på dagen klarte jeg å spise de massive porsjonene med middag! Du klarer det!! Jeg klarte det også, masse tårer og mot kostet det meg - men utrolig herlig følelse å mestre det! Du vil erfare at det går bra, tross de ambivalente følelsene og tankene i forvegen! Stå på!! Du må ikke gi deg!

    SvarSlett
  3. jeg vet hvordan det er å ha fastvakt men for meg var det trygt. mens enkelte synes det er plagsomt og alt det der,men de er der for deg og andre som trenger det.

    SvarSlett
  4. Jeg forstår deg så godt. Jeg fikk til slutt vanlige porsjoner og måtte heller akseptere energidrikker og et lite mellommåltid utenom for å få til vektoppgang. Det hjalp også fordøyelsen :-) Dette burde de ha mer greie på!!!

    SvarSlett

gode ord dør sist