Anoreksitrollet prøver seg hele tiden. Ambivalente følelser er slitsomt. Jeg er forvirret og redd. Det er kanskje ikke så rart nå som jeg er på ukjent farvann. Nå gjelder det bare å ikke ro tilbake til det gamle. Dette er nytt og skummelt, og det er ikke rart jeg faller litt. Alt jeg må gjøre er å reise meg igjen. Det er det eneste alternativet for meg. Fordi tilbake skal jeg ikke. Tilbake er feil vei. Nå har jeg begynt og kursen skal stakes av Frida rett forut.
Det vil være bølger, det vil være feller, det vil være bakker, men jeg kan ikke gi opp av den grunn.
Jeg har selv valgt å gå inn i denne kampen, og jammen skal jeg komme ut av den seirende til slutt.
Det handler om å ha tro på at man klarer det. Går jeg rundt å tror at jeg IKKE klarer det, gjør jeg ikke det. Hvis jeg av hele mitt hjerte tror på at jeg kan klare det, klarer jeg det. Da har jeg allerede tatt det valget om at det skal gå bra. Utfordringen min nå er å hele tiden ha troen. Det å bevare troen i en anorektisk storm er vanskelig. Det er da man må bruke kjærlighet fra andre. Altså kraft. Kraft til å kjempe og tro.
håpet er også viktig. Det å ønske. Men man må ha tro, og man må ha kraft/kjærlighet.
Jeg har det i meg og rundt meg. Jeg har tro, håp og kjærlighet.
Jeg må bare bruke de på riktig måte. Det er verktøyene mine.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Vær sterk, Frida! Jeg tenker på deg ofte.... Og håper at du en dag skal få det mye bedre enn du har det nå :) Det er så kort unna, men likevel så langt.
SvarSlettJeg har selv slitt med spiseforstyrrelse (riktignok bare i tre år), og har aldri vært innlagt for det...... Men syk nok likevel.Trodde livet mitt skulle være et helvete i mange, mange år til, men i januar tok det heldigvis slutt.
En dag snur alt. Jeg har stor tro på at du klarer det tilslutt! Dessverre er det bare så mange, mange tanker som må snus så mange ganger og tenkes før den tid. Kjenn godt etter: "livet kan være magisk også", du vil få det mye bedre...
Vekt er ikke alt, du må bare gi kroppen din nok mat til å overleve å ha et godt liv. Selve vekten er ikke det viktige, men hvordan kroppen har det. Selv om man alltid vil "bære" med seg en spiseforstyrrelse kan du få et godt liv likevel!
Stå på! Ønsker deg virkelig alt godt! (og håper du ikke blir fornærma av noe jeg har skrevet, er godt ment alt sammen)....
Hør på dine egne ord lille venn.. du viser gang på gang alt av kraft og styrke du har i deg, og jammen kan du bruke den også! Ingen sier at kampen er enkel, men alle er enig i at den er verdt det.
SvarSlettMotivasjonen vil alltid gå opp og ned, men du finner deg overlevelsesmetoder som verken er destruktive eller preget av sykdom etterhvert.
Jeg tenker masse på deg, Frida. Og jeg håper OG tror av hele mitt hjerte at du en dag vil være fri til å leve slik du vil. Få drømmene dine oppfylt, og være deg selv til det fulle og hele.
en ting til: motivasjonen kommer og går, og det er ingen som venter at det er lett å kjempe når man er lei, fortvilet og frustrert, det som derimot er din styrke, er at du griper til når motivasjonen er der. og dét er beudringsverdig.
god natt, og mange gode tanker og klemmer til deg <3