mandag 18. juli 2011

utsettelse av kampen

vil du se inni mitt hode?

Tror ikke det. Jeg tørr ikke å vise deg det. Jeg skammer meg sånn. Skammer meg over hva jeg bruker livet mitt på. skammer meg over at jeg lar en djevelsk sykdom bestemme hvilke tanker som skal tenkes. Jeg kan riktignok velge å velge de bort. Jeg kan velge å tenke andre tanker. Jeg kan endre fokus. Jeg skammer meg over at jeg lar dagene gå forbi, mens alle som er meg kjær går å venter på meg. Jeg kan snu. Jeg kan endre vei. Jeg kan endre fokus. Hvorfor skal det være så vanskelig. Fordi en ting er sikkert. JEG VIL! Jeg vil så inderlig bare klare det.
Dere vet det. ikke sant? Alle der ute? Dere vet at jeg vil. Dere har sett inni mitt hode, dere har sett inni mitt hjerte. jeg har vist dere håpet og drømmene mine. Jeg har fortalt dere mitt største ønske. At jeg vil bli fri.
Så hvorfor skal det være så vanskelig da? Hvorfor skal det være så vanskelig å stålsette viljen i riktig retning og hodet og tankene i riktig fokus og velge å kjempe mot det vonde isteden for å utsette(!) det i frykt for smerten som vil komme? fordi det er nettopp det som skal til for at jeg skal få ønsket mitt oppfylt.
Så enkelt, og så vanskelig er det, som min mor ville sagt.

Ordet er utsettelse. Utsettelse av livet. Utsettelse av tid. min tid, mitt liv, meg. Utsettelse av å bli og være meg. Utsettelse av å være fri. For det å "være" i den forstand at jeg er FriskFriFrida i forhold til å "være" som nå, er to forskjellige ting. Det er som dag og natt. Det å være nå, er bare tungt og trist, så hvorfor utsette mer?
Ordet er utsettelse! Hvorfor utsette kampen?
~Frida~

7 kommentarer:

  1. jeg tror helt ærlig du ikke vil nok...du skriver det samme hver gang men det skjer ingenting,bare ord som blir forventet av deg...
    tenk på dine kjære familien osv..det blir bare for dumt,,

    SvarSlett
  2. Forstår at det er en djevelsk kamp (har anoreksi selv), og ambivalensen er så vanvittig sterk og ødeleggende...MEN, er faktisk litt enig med anonym over. Du skriver det samme hver gang.. For å bli frisk som du sier at du VIL, så må du faktisk "bare" stå i de vonde følelsene og angsten.. Det er faktisk det eneste som kan gjøre deg frisk. Du må tvinge deg selv. Friskheten "kommer" ikke bare til deg...

    SvarSlett
  3. Frykten for smerten som kommer, er verre enn selve smerten. Det er en vond sannhet at den "riktige tiden å ta opp kampen" aldri kommer, du må hoppe i det, som du sikkert hører hundre ganger daglig, men jeg sier det likevel. Å ikke si at du ikke har begynt, for det har du!

    tenker mye på deg, Frida. Jeg vil så gjerne se deg leve <3

    SvarSlett
  4. Det er vanskelig å starte,for selv om man vil bli aldri så frisk,så er det vanskelig å gi slipp også.Men man må bare hoppe i det,for man blir aldri klar for å bli frisk...

    Masse klemmer

    SvarSlett
  5. Det å ville bli frisk er den skumleste tanke, den skumleste vei... Men den er også den riktige og den tøffeste... Det er faktisk mye vanskeligere å bli frisk enn å bli i anoreksiens favn.... Jeg synes du er tøff, tøff som tørr å si du vil bli frisk. Jeg skulle ønske jeg kunne si det er lett å komme utav, men da lyver jeg og det skal jeg ikke gjøre.. Men det viktigste er ikke å gi opp selv om trappa er lang og om man faller noen trinn tilbake så må man ikke gi opp.. et trinn om gangen.. man må gi slipp på kontrollen, gi slipp på ana som styrer og herser for å ødelegge den flotte jenta du er! skulle ønske jeg kunne hjelpe, skulle ønske jeg kunne ta smerten fra deg, men dessverre må du klare det selv, men ta imot støtte og hjelp fra alle rundt deg! hilsen ex-anorektiker ;)

    SvarSlett
  6. æ kjenne så altfor godt ordet utsettelse fra min egen SF.
    Da alle ba mæ om å spis så huske æ at æ alltid hadd planer om å bynnj å spis igjen... bare ikke i dag! Æ lovt mæ sjøl så mange ganga at i morra, næste uke, etter dennj fæsten. Men nei! Det gjeld å samle alt du har av krefta ALT! all kjerlighet alle sende te dæ. Å tørr å stup ut i det! Det e jævli, det veit både æ å du. Men på andre sida e det så godt å vær. Du har det i dæ. Ikke utsett, Sjøl dennj minste seier over SF en e en stor bragd! Gla i dæ!

    SvarSlett
  7. Og til de komentaran lenger opp hær om at du ikke vill nok.
    Det va akkurat det samme dæm sa te mæ, at æ gjentok bare mæ sjøl gang på gang. men aldri gjor nå...
    Vis at dæm tar feil Frida, det kannj virkelig snus. æ love dæ !

    SvarSlett

gode ord dør sist