mandag 26. september 2011

en dårlig nyhet


dagbokinnlegg mandag 26.desember kl. 08.30
vekt: 42,3 kg ( var 46,5 kg forrige mandag)


Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Vekten raser avgårde nedover. ingenting går fridas friske vei
anoreksien styrer meg 100% nå.  


kl. 10.00 
en veis ende er snart nådd. i dag ble tvangsparagrafen opphevet og jeg er på frivillig behandling frem til onsdag, siden jeg ikke følger opplegget. Jeg føler jeg har tapt kampen. Jeg kommer aldri til å klare å stå imot anoreksien hjemme. Den kommer til å blomstre seg større og større og jeg kommer til å bli mindre og mindre. Jeg er trist. Det er naturlig å tenke at jeg har tapt. hva med å faktisk tenke at det kan gå bra? hva med å legge en plan, slik at jeg ikke mister all kontroll og rett og slett forsvinner? jeg kan jo selv ta alle valg nå. jeg kan jo selv velge livet. jeg kan velge å trosse spiseforstyrrelsen slik at jeg kan være hjemme. hvis jeg fortsetter som nå, kommer vekten til å rase nedover og jeg kommer til å bli så oppgitt til slutt at jeg tar et nytt paracetintox. det tåler ikke kroppen min. Jeg spør meg selv "hva vil jeg med dette?" hvorfor skal jeg velge å høre på anoreksien når jeg kan velge å gjøre akkurat som jeg selv vil. jeg vkan velge å opprettholde vekten slik at jeg etterhvert kan begynne på skolen igjen, begynne å leve igjen.Men anoreksien velger. uheldigvis og dessverre. Jeg kan velge å være her og begynne å følge opplegget og bli sterkere. Men jeg er for feig og redd. 

jeg er livredd og vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg velge anoreksien fremfor livet? hvordan er det mulig å i det hele tatt vurdere det? Hvordan kan jeg svikte alle rundt meg og meg selv på denne måten?
Jeg blir så oppgitt over alt. Jeg vil jo bare leve. Da må jeg spise. Jeg må bare spise.
SPIS MAT FOR FAEN! åh...

~Frida~

11 kommentarer:

  1. Jeg tror f`¤%#¤" ikke det jeg leser.... Hvor fuckings DUST går det an å bli? Du dikter og dikter...skriver fiiiine ord. BULLSHIT! Når du ikke klarer å trosse anoreksien der du er, hvordan skal du da ha noe som helst kontroll ved å prøve HJEMME? Du vil ikke spise... du synes det er kulere å være et par å tredve kilo-- eller?...Du tror du kan kontrollere anoreksien, ta deg sammen. Spise litt, kaste opp litt. At hvis du kan "holde" den der, da trenger du ikke forandre på noe egentlig...At alle andre skal være bodyguards for deg hjemme liksom. Våkn opp Tornerose, dette er virkeligheten!! Kjærligheten og omtanken din my ass....Se det i øynene: Du vil heller ha et liv på institusjon, på LUKKET avdeling med tvangsbehandling. I STEDET FOR Å SPISE mat hver dag. Det er nesten ikke mulig å tro det jeg leser... Og så er du så forbanna FREKK at du spør folk hva de synes FORDI DU IKKE VET HVA DU SKAL VELGE???? Er det mulig???? Er hjernen din helt mos?
    FY F%&¤# som du MISBRUKER andre mennesker. Våkn opp og ta tak i livet ditt, ikke oppfør deg som en forbanna baby. Ta ansvar. Og ikke kom med det dritet om paracetintox. Er det virkelig ingen grenser for hvor langt du er villig til å gå? Jeg godtar ikke det pisspreiket at det er anoreksien som styrer deg. Det er å fraskrive seg ansvaret. DU har et valg. Tror du ikke andre også har det tøft, at de også går på trynet- rett som det er ? Jo tenk, livet er ikke et vakkert drømmeslott fullt av prinser og skjønnhet. Du vil jo ikke dø sier du. Så kutt ut drittpreiket og gjør noe som kan gi deg et liv ...

    SvarSlett
  2. Hva gjør at du plutselig ikke vil hjem nå og tenker at du ikke kan bli frisk hjemme, når d var hjem du ville i stedet for å dra til levanger for du var så sikker på du skulle klare d hjemme? Synes de er rettferdige mot deg nå. De kan ikke bruke ressurser på å hjelpe deg om du ikke vil og lest utifra tiden som har vært, vil du innerst inne ikke . Hver gang du har gått opp- og ikke minst når du nådde BMI 17 slutta du momentant å spise. De gjør helt rett mot deg. Sorry, men gi plassen til noen som virkelig vil dette.

    SvarSlett
  3. Har du ikke lært NOE av det du har vært igjennom? Er all historie om hvordan du havnet på Østmarka blitt BORTE??? Og du lurer på hva du skal VELGE ??? Om du skal gi etter for anoreksien? Eller om du skal spise mat ? Herregud sier jeg bare

    SvarSlett
  4. Jeg sier meg enig i innlegg nr 1! Du skriver klisje etter klisje.. Jeg personlig synes dette begynner og bli for dumt. Vil du at personene du har "kjær" skal ned på sine knær og trygle og be for at du skal leve?
    Det er nesten så det har blitt "glamorøst" og være Frida, tror nesten det hadde vert bedre om du ikke fikk oppmerksomhet i det hele tatt!! Ta en avgjørelse! Herregud!

    SvarSlett
  5. Det var da voldsomt til kritisering! Jenta skriver ned akkurat hvordan hun tenker og har det. Denne sykdommen er helt forferdelig å få bukt med. Ja, hun skrev at hun ville hjem istedet for Levanger, og ja, kanskje hun viste at hun kom til å gå rett tilbake til sykdommen. Men kanskje det også var ett lite håp inni der? Frida ønsker ikke dette. Frida ønsker å ha det bra. Man kan (ja, faktisk!) sammenligne det med noen som har en fysisk sykdom. De blir friskere, og vil tilbake til det gode livet. Men så funker ikke medisinen som den skal, og man får tilbakefall. Dette er en sykdom som ingen kan noe for at de får. Jeg sliter selv med anoreksi og bulimi, og det er ikke noe annet jeg vil enn å bli frisk. Ut av instutisjonen, fortsette vernepleien, begynne på jobb igjenn og ikke minst LEVE ett godt liv. Og jeg jobber for dette hver dag, hver time, hvert eneste minutt!!! Men selv jeg som VIL bli frisk, vil få tilbake livet mitt som jeg hadde, så blir også jeg rundlurt av sykdommen. Når tallet på vekta øker, øker også stemmen til sykdommen. Jeg vil ikke ha den stemmen der, og jeg ønsker ikke min værste fiende å ha denne sykdommen. Men fy fa.. den er hard!! Jenta som skriver denne bloggen er 18 år. Vær så snill å vei ordene deres litt. Jeg sjønner at folk kan bli frustrerte over det som skrives. Og det er helt greit å komme med kommentarer om det. Men vær så snill å ikke glem at dette er ei veldig syk jente dere skriver til.

    Masse lykke til kjære Frida! Jeg kan også komme med masse motargumenter iforhold til innlegget ditt. Men jeg synes ikke du fortjener det. Du har fått nok over her..

    Stor klem fra Line

    SvarSlett
  6. Dette synes jeg blir i overkant kvasst av mennesker som.. er uvitende? Jeg vet ikke hva anonyme vet, men det Frida skriver understreker den spiseforstyrrede ambivalensen så til de grader. Den er der, det er en del av sykdommen. Hun deler sine følelser og sine tanker, det er hennes liv og hun selv som må finne en vei - i grava eller til livet.
    Om hun bare skriver klisjé etter klisjé, hvorfor fortsette å lese da?

    SvarSlett
  7. Ingen av de anonyme ovenfor har kjent anoreksien herje, så hvorfor uttale seg om sykdommen når de tydeligvis ikke har personlig erfaring med dette. Det er en forskjell på å ha en ALVORLIG spiseforstyrrelse og en spiseforstyrrelse. Det er 120 000 mennesker i Norge som har en spiseforstyrrelse, det er langt færre som har en ALVORLIG spiseforstyrrelse. Nå skriver ikke jeg dette for å begatellisere de mindre alvorlige gradene for spiseforstyrrelse, men setter på spissen at det er en forskjell mellom individer med denne sykdommen. Det finnes ulike alvorlighetsgrader, og Frida har da en veldig alvorlig anoreksi, som det er mye vanskeligere å bli frisk fra. Derfor synes jeg alle som ikke har kjent dette selv på kroppen, fint kan slutte å skrive slike kvasse og sårende kommentarer. Jeg tror ikke det er dette Frida trenger å høre for å klare å kjempe seg videre. Det gjør bare vondt værre. Det er ambivalensen som preger innleggene, og ambivalensen er en STOR del av sykdomsbilde. Er det noen her som tror at anoreksi er en slik fantastisk sykdom at man ønsker å leve med den, ja så får dere tro det. Da vet dere heller ikke hva et liv med anoreksi innebærer.

    Ikke mist motet Frida, for det er mulig å komme seg ut på den andre siden, men den kampen klarer du ikke alene. Levanger er et godt sted mot det friske, så vurder det tilbudet igjen og igjen. Jeg skjønner at du er utålmodig med å komme tilbake til livet, men den gleden blir kortvarig hvis du ikke tar imot mer hjelp.

    Klem fra en som bryr seg!

    SvarSlett
  8. Herregud, såpass kvasse kommentarer er da virkelig ikke nødvendig! Tenk litt da, grøss! Frida er et menneske på lik linje med andre, ikke en stein man kan sparke når man alt ligger nede. Ha litt respekt sier jeg bare!

    Jeg skriver under på det Line sier jeg. ikke la kommentarene nå til deg, det er greit å si det man mener, men dette synes jeg var ekkelt å lese, slike kommentarer kan man spare seg.

    Kjemp, Frida! det er livet ditt det er snakk om, faktisk, det eneste du har og noensinne kommer til å få. jeg vet at du har mer enn nok tanker og fortvilelse du trenger å få bukt med, men jeg HÅPER du ser at vi alle vil ditt beste, som da selvfølgelig innebærer at du spiser igjen, og følger behandlingen. FORDI VI VET AT DU KLARER DET! Frida har kjempet kamper som virket umulige, og kan klare det igjen. Det tror jeg.

    Sender deg masse klemmer og forhåpentligvis litt motivasjon <3 husk, jeg er her om du trenger utløp for sinne, frustrasjon eller hva det måtte være. Også er jeg jo "naboen" din da, om du vil gå tur eller noe :)
    <3 ikke gi opp!

    SvarSlett
  9. Til alle dere anonyme som alltids skal ha en ufin kommentar å komme med: hva med å surfe UT herifra? Dere MÅ ikke lese om dere blir så irritert and god knows what not...Det går an å si sin mening,men på en ordentlig måte,vær voksen,vær saklig,ellers kan dere rulle inn nebbet please,Frida har det tøft. Dere har tydeligvis ikke innskt i spiseforstyrrelsen,og har dermed ikke grunnlag for å uttale dere på den ufine måten dere gjør her. Finn dere noen sinnablogger å legge igjen sinte svar i.

    Frida <3 Hang in there

    SvarSlett
  10. Valget er ditt frida, du må velge å ville d! Bruk de du har rundt deg, d er NÅ du har sjansen- d er i morgen du kan spise og BEVISE at du ønsker deg ut av dette. Du trenger ikke om du ikke vil, men du tenker så mye til og fra at d er tydelig du vil, men ikke tør. Du er ikke alene nå, men backer du ut risikerer du å bli helt alene. Du må tørre og prøve- velge å ville!!

    SvarSlett
  11. Det var mange kommentarer fra mange mennesker. Alle har kanskje litt rett? Noe er ganske kvasst, noe er for dullete. Hvis de kvasse kommentarene ikke får Frida til å forstå, så har det visst heller ikke mer fremgang med å "stryke med hårene" og liste seg rundt grøten heller. Slik jeg leser det tror jeg alle vil Frida godt, at alle disse bryr seg, og tydeligvis har gjort det lenge, (siden de følger bloggen) også de med kommentarer som er skarpere. Jeg har ikke hatt SF selv, men har personlig kjent flere som har hatt det, et par av dem alvorlige SF. De har alle sagt, at det som fikk dem til å bli friske var at det ble stilt krav til dem der de måtte forholde seg til virkeligheten. Ikke flykte inn i drømmer og sånn. Jeg ønsker deg alt godt videre Frida.

    SvarSlett

gode ord dør sist