søndag 18. mars 2012

helga + litt refs

først vil jeg si bare takk for alle gode tilbakemeldinger. det er godt å lese. men på noen kommentarer føler jeg meg rett og slett slaktet. eks at jeg kunne dra hjem for å leve de siste månedene, siden jeg ikke spiser.
hallo, målet mitt er å klare å spise så fort som mulig. jeg er helt ærlig om hvordan jeg har det på bloggen min. det er vanskelig bare det. å forblotte mitt syke indre foran tusen personer om alle indre tanker og følelser. jeg gjør det av en grunn. jeg vet at den syke delen ikke er Frida. for Frida vil leve.
Frida gikk skjelvende inn på en helt ny avdeling med helt nye mennesker og ble gitt en haug med ansvar og valg i hendene på tirsdag. hele dagen var fylt med angst og stress. jeg var livredd. Men jeg sto i angsten og dro ikke hjem, slik jeg hadde lyst til. Det har jeg klart i mange dager nå. Jeg har holdt ut, og jeg har klart små ting hver dag. jeg har valgt livet - bit for bit. og jeg føler meg tryggere nå, enn tidligere i uken, så nå ligger alt til rette for at jeg skal klare dette. og jeg har ikke tenkt å la anoreksien ta overhånd.
jeg vil ikke tilbake til A4 med tvang, aldri mer... Jeg skal klare dette! uansett. Jeg har lovd meg selv det, fordi jeg fortjener livet. Jeg fortjener å bli bedre. Jeg vil, derfor skal det bli sånn.

Jeg gjør så godt jeg kan, og nå føler jeg det er like før jeg bryter isen. Anoreksien skal ikke få ødelegge sjansen min. så til dere som kanskje ikke forstår, eller har evnen til å sette seg inn i min situasjon, la vær og kommentere, dette er komplisert, og vanskelig. Jeg jobber så godt jeg kan. Mer kan jeg ikke gjøre.

Det var den biten. ellers er helga snart over. det har vært en rolig helg på posten, og det har vært godt.
jeg har hatt besøk av både mamma og pappa. Vi har vært på kjøretur, litt shopping i går. Jeg trengte litt koseklær. jeg hadde visst pakket litt feil type klær for lokalet. men nå er alt på plass, og godt er det.
her skal jeg være, her skal jeg kjempe kampen min.
 bilder fra lufteturen i dag:





jeg måtte bare prøve:)
~Frida~

4 kommentarer:

  1. du er så sterk !

    SvarSlett
  2. (Jeg har vært så enig med deg i forhold til alle kommentarene, men ikke turd å si noe selv. Bra du sier ifra! Noe av det som står er selvsagt sant, men det får være grenser)

    Good for you med luftetur! Hadde en kjempetur idag jeg også, i sola.

    Til slutt vil jeg si noe viktig:
    Angsten er ikke FARLIG. Den er helt jævlig, og ganske sikkert det verste og vondeste du vil bli nødt til å møte i livet, men den er ikke farlig. Angsten kan ikke skade deg, kan ikke drepe deg, det er det du selv som gjør.

    Klem

    SvarSlett
  3. Det at noen skriver at du kanskje skal dra hjem å leve dine siste måneder der,er å gå LANGT over streken.Hvordan er det mulig å kunne si noe sånt?
    Det jeg har skrevet tidligere og mange andre,er ting som absolutt kun er ment bra,men som er mer enn det at du gjør en bra jobb og er dyktig.Jeg vet ,og mange andre vet at du står på som f...,men konkrete og saklige kommentarer er ment som tankevekkere og eventuelle verktøy som kan funke for deg.Det jeg skriver til deg,som bla."just do it",er noe som hjalp meg veldig da jeg var til behandling for ikke så lenge siden.Etterhvert som tiden går,der kroppen din får den maten den har behov for hver dag,vil tankene bli klarere og man får flere verktøy for å kunne greie å tenke annerledes om alt som har med anoreksien å gjøre.
    Det er viktig for de som leser bloggen din å vite hvor stor del ambivalensen er av sykdommen,og det er mye derfor ting blir så vanskelig.Det er ikke rart at man blir ambivalent og forvirret ang.behandling,når anoreksien alltid har vært brukt som mestringsstrategi ifh.til angst og vanskelige følelser.
    Tror det er viktig for deg å tenke kortsiktig,og ikke hoppe rett til hovedmålene dine,med å jobbe som sykepleier,stifte familiemm.,men ta dag for dag.For hver dag som går bra,hvert måltid som går bra er det en stor seier.Det kommer du også til å se,og da kan du være stolt av deg selv.
    Prøv å bli fly forbanna på anoreksien,og gir den en skikkelig omgang juling.Nå har den ødelagt så mye,og det skal den faan meg ikke få lov til lengre.Jeg kan assistere med det:)Det føles bittert å få ødelagt de siste 7 årene,men det kan ikke endres på nå.Prøv å ta fram alt du har å se fram til Frida.Du er bare 18 år og har nesten ikke begynt å leve ennå.Det beste i livet ditt ligger foran deg.
    Der er jævlig tøft og det kommer det til å være en stund,men det blir bedre,selv om det er vanskelig å tro på det når alt er som jævligst.Du har alt å vinne på å kjempe på slik du gjør nå,selv om det ikke føles sånn.Jeg har greid det og mange andre har greid det.Da greier du det også.Selv om det er vanskelig å ha troen på at du greier det,skal du vite at det er mange andre som vet at du greier det.
    Du fortjener det beste Frida,og du skal vite at jeg bryr meg og ønsker deg bare godt:)

    Mange klemmerz3<3<3

    SvarSlett
  4. Stå på Frida...du klarer dette :)
    Fra ei som hilste på dæ på akuttpost 4 ifjor.
    Æ bor i agdenes :)

    SvarSlett

gode ord dør sist