mandag 19. mars 2012

overlegen og behandlerne mine kom innom meg i tre- tiden. Jeg sov. Har ikke krefter til noe annet.
De er veldig bekymret for helsetilstanden min. blodtrykket er veldig lavt, og jeg kan få hjertestans hvis dette fortsetter. I morges ble vi enige om at jeg skulle begynne å spise. Jeg gav alt jeg hadde, og klarte med tårer i øynene å få i meg et halvt knekkebrød med banan og noen agurkskiver + en kopp te.
I en uke nå har jeg verken spist eller drukket, så det er jo en seier i seg selv. Jeg måtte veie meg i dag også. Jeg hadde gått ned over 4 kg siden jeg kom hit. Jeg fikk litt sjokk.

Jeg fikk alternativet. sondeernæring eller begynne å spise. Anoreksien brølte, jeg gråt. Det gjorde så vondt. nå var det opp til meg å velge. Jeg har til onsdag på meg for å bevise at jeg klarer dette.
Jeg er på det samme vekt som da jeg var innlagt på A4 etter levanger, så jeg er ikke akkurat sterk.

Men jeg vet at inni meg finnes en styrke. En styrke som vil mer enn noe annet. En styrke som velger livet overfor spiseforstyrrelsen. En styrke som kan få meg til å flytte fjell, jeg må bare gjøre det.

Så jeg har lagt meg en plan frem til onsdag, og den skal jeg følge. samtidig skal jeg prøve å holde meg unna trening og oppkast. Nå er det jeg som bestemmer. Det er bedre å bite i det sure eplet enn å krype i det.

Jeg har angst til tusen, følelser som tar overhånd, anoreksien brøler. Men jeg brøler tilbake.
JEG VIL LEVE!!! DU HAR TATT NOK AV LIVET MITT!

Jeg beviste det i dag ved fem-måltidet. Jeg kunne endelig sette en X i avkrysningsskjemaet, som betyr at alt på kostlisten ved det måltidet er spist.

Nå skal jeg ned på arbeidsstuen og lage meg en stor plakat med mål og ting jeg gleder meg til, altså en motivasjonsplakat, og henge på veggen min.

setter enormt pris på kommentarer og tilbakemeldinger fra dere nå. Jeg trenger alt friskt innputt jeg kan få. Jeg er sterkere enn anoreksien med dere. Send meg gjerne meldinger også.
tlf: 92825698 -



Klem fra en sliten Frida
~Frida~

5 kommentarer:

  1. DU KLARER DETTE FRIDA! litt i gangen og til slutt er du i mål, du er sterkere enn sykdommen, det må du ikke glemme!

    Motivasjonsklem <3

    SvarSlett
  2. Jeg blir så lei meg og fortvilt over å lese det du skriver Frida,men jeg leser fordi jeg VIL at det skal gå bra.Du har skrevet hele tiden at du motivasjon,men du handler ikke deretter.Du må yte noe for å få til å oppnå ønskene og drømmene dine.De kommer ikke hvis du fortsetter slik som nå.Vet at du gjør ditt beste og at du virkelig vil,men det er ikke nok.Vet du er motivert og at du ikke vil ha det sånn,men at det å faktisk gjøre noe med det er noe annet.Det virker ikke som du har forstått at du har stått med en fot i grava mange ganger og faktisk gjør det nå også.Kroppen kan kollapse når som helst pga.det den har vært igjennom i mange år,og den situasjonen den er i nå.Du sier hele tiden at det er ingen vits å utsette å starte,men det er jo det du gjør hele tiden.Hvorfor vente til onsdag når du faktisk kan starte nå?Du har jo folk rundt deg som skal hjelpe deg.
    Vil du være på post 4,eller vil du hjem?Helt ærlig.Men som du har skrevet før,og som jeg og har opplevd,så er det enklere å få i seg mat når man er på tvang.Da blir man jo sondeforet om man ikke spiser.Da bestemmer man ikke selv og det er ikke ditt valg.
    Personalet på post 4(de som liksom skal hjelpe deg) er faan meg helt syke i hodet,og skulle fått sparkenHvordan er det mulig å la en alvorlig syk anoreksipasient gå en uke uten mat?Nå må de da skjønne at de kan ikke la deg la være å spise fordi du har angst og skader deg.Angst og selvskading er jo ofte en del av det å slite med anoreksi,og spesielt når man er under behandling.Det de gjør/ikke gjør er etisk uforsvarlig,for de gir den anorektiske delen av deg få mer makt.Om du dør er det de som står ansvarlig,men det er du som må spise.Anoreksien er en del av deg,derfor er det ditt valg om du skal spise.
    Av hensyn til deg,synes jeg det mest forsvarlige nå,er å få deg tilbake til intensiven.For å forhindre at du dør.
    Synes det blir litt feil av deg å skrive at du er slapp,har lavt blodtrykk mm.når du vet hva du må gjøre for å ikke være det,selv om det er slik det er.
    Jeg sitter å kjemper med tårene nå,fordi jeg er så redd for deg,fordi neste gang jeg skal inn å lese her kan du være død.Start å spis NÅ for svarte.Vil bare at du skal leve og ha det bra.

    Mange gode klemmer<3

    SvarSlett
  3. Jeg må si meg enig i innlegget ovenfor.. Har lest bloggen din hver dag de siste månedene, det som gjennomsyrer innleggene dine er at du selv sier at du vil bli frisk,at du er motivert,vil hjem osv! Men jeg tror ikke du VIL det nok!? Det er ingen andre enn deg selv som kan kjempe denne kampen, ingen andre enn deg selv som kan putte maten inn i munnen..Og hvorfor utsette kampen?? Den må jo uansett taes en dag! Det er ingenting å vente med!! DU må starte kampen i DAG,ikke bare halvhjertet, MEN helhjertet!
    Synes også det er merkelig at institusjonen du er innlagt på kan tillate deg å ikke spise på en hel uke???

    Jeg heier på deg,og krysser fingre og tær på at du tar knekken på sykdommen!!Let fram dine innerste krefter, og den virkelige viljen til å bli FRISK! For det er det bare DU som kan gjøre! You go girl!! :)HEIA,HEIA!

    Klem fra et medlem i heiagjengen :)

    SvarSlett
  4. bit for bit:-) heier på deg!

    SvarSlett
  5. Kjære FRIda ;)

    Kjemp Enda hardere enn Hardest. Du kan klare å vinne tilbake livet Ditt og bli FRIda med hele deg !! :)
    Skulle så ønske at anoreksi monsteret bare pakket sakene sine og forsvant for godt!!
    Stå På Frida !!! Jeg Heier på Deg :D

    SvarSlett

gode ord dør sist