tirsdag 19. juni 2012

endelig hjemme

Da var jeg endelig hjemme i Lensvika, i min egen seng.. ah, så delig. litt skummelt. Nå står jeg på egne bein, men godt. Jeg er på mitt eget rom. og jeg kan fylle rommet med det jeg vil. Jeg kan fylle det med friskhet og Frida, eller velge å gi etter gamle vaner og la sykdom fylle rommet.
foreløbig er det bare friskhet. sykdommen sitter i hodet, den brøler høyt nå, men den gode følelsen av å være hjemme føles bedre å kjenne på, så jeg velger å fokusere på det og kose meg istede. Jeg skal jo klare dette, ikke sant?
Det føles litt rart å være hjemme også, jeg har ikke vært hjemme på 1/2 år nå. Jeg føler meg litt som en svevende ball. Håper jeg kommer litt på bakken etterhvert. Ting vil nok falle litt mer på plass når jeg får pakket ut og fikset opp rommet mitt. Jeg og pappa har nemlig vært på shopping og handlet møbler på Ikea i dag. Nå skal rommet mitt bli nytt. Jeg må bare slappe av og ikke gjøre alt på en gang. Jeg har så vidt kommet hjem, og vil at alt skal være i orden med en gang. Rommet får være prosjektet mitt fremover. Det er greit å ha fokus på noe positivt og som er bra for meg også. Jeg må bare være tålmodig, og tåle at det tar tid å pusse opp ett rom.

Jeg skal bo hos pappa, men på vei hjem måtte jeg innom mamma å si "halloen,her er jeg", og da fikk jeg gleden av å si godnatta til tanteungen min Aurora. Jeg fikk verdens beste tanteklem. "er du ikke på sykehuset lenger nå tante?" Det var mange spørsmål. og i dag var det godt å svare lille aurora.

Jeg er i grunn ikke utskrevet. Jeg er bare på tenkeuke. Jeg merker godt at dette er en tenkeuke, for tankene surrer og går. skal - skal ikke fortsette behandlingen. hvis jeg fortsetter er det mye jeg må ta tak i, mange endringer. Jeg trenger det, men jeg tror bare ikke det er riktig tidspunkt for meg. Jeg trenger å kjenne på kroppen hvordan det er å leve i virkeligheten, jeg trenger å kjenne min styrke overfor sykdommen, jeg trenger å leve litt.

vel, jeg er hjemme, og godt er det.
~Frida~

6 kommentarer:

  1. Hvis jeg har vært deg så hadde jeg forsatt behandlingen.

    SvarSlett
  2. Skulle ønske jeg også kunne få en "tenke uke.." Her på Haukeland HK6 er de kjempestrenge. Virker ikke som de kan jobben sin de som jobber der du er/var innlagt. Dersom de hadde kunnet den hadde de fått deg opp i vekt. Her er det opp 1-2 kg i uka, ingen nåde! Spiser jeg ikke er det rett på sonde...

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig Kikki.Virker ikke som de kan jobben sin på den såkalte"spesialpost"4,når det kommer til spiseforstyrrelser.Et eksempel er jo at pasienter kan være der i 1 1/2 år uten å komme opp i normalvekt,som er BMI 20-25.For det utgjør en relativt stor forskjell på om man er på BMI 19 eller 20.
      Østmarka og alle andre steder i helse Midt-Norge,som jobber med spiseforstyrrelser,har mye å lære(om ikke alt)av andre institusjoner/sykehus andre steder i landet.

      Slett
  3. Har du styrke over sykdommen,når du er på "tenkeuke",og sier du ikke er klar for å gi slipp på den?Ehhhh....
    Om du skal leve i virkeligheten,skal du vite at spiseforstyrrelsen ikke slipper taket,og kan spolere virkeligheten for deg.
    Uansett håper jeg det går bra:)Ser fram til videre oppdateringer,så ofte som mulig.

    Klem og LOL

    SvarSlett
  4. Håper du klarer å velge det som hjelper deg nærmere et friskt liv :)

    SvarSlett

gode ord dør sist