fredag 9. november 2012

sviktet fra helsevesnet - GROVT


jeg vet ikke hvor jeg skal starte. jeg kan jo begynne med hvordan jeg føler meg.
jeg føler meg sviktet på høyt nivå, krenket på nytt, håpløs, oppgitt og utrolig sint.
i dag har jeg ikke gjort annet enn å gråte og le fordi jeg har ikke visst hvordan jeg skal forholde meg til det som har skjedd.

jeg har lakt litt lokk på ting her på bloggen i det siste pga at jeg ikke vil trigge andre, men nå føler jeg at jeg må komme med en litt ærligere og klarere forklaring på ting som har skjedd i det siste.
Da jeg var på post 4 og fikk god behandling, gjorde fremgang, tok tak i ting osv, økte den indre smerten i meg kraftig. Den smerten og traumene jeg slanket bort, kom tilbake til meg og jeg fikk økt behov for å gjøre den psykiske smerten fysisk. Det som skjedde var at den psykiske smerten jeg hadde gjorde det psykisk umulig for meg å være tilstede. kroppen og hjernen reagerte med å koble ut, også kalt dissosiere. økende dissosiering, økende psykogene anfall sa noe om hvor stort press det var for meg å "koble ut". Det som skjedde når jeg koblet ut var at jeg gjorde automatisk den psykiske smerten psykisk. Det har jeg egentlig gjort i mange år med selvskading, spiseforstyrrelse, altså det har kommet "symptomer" på den egentlige kjernen. spiseforstyrrelsen og selvskadingen er bare symptomer. Det som har blitt gjort er at jeg har bare fått behandling mot symptomene, noe som har ført til at jeg har fått nye symptomer når den ene er behandlet. noe jeg ikke selv har kontroll over.

så selvskadingen økte mens jeg var innlagt på post 4. Det ble oppfattet som at jeg "saboterte" behandlingen. Det sa også noe om at ved behandling av spiseforstyrrelsen(symptomet) gjorde At selvskadingen økte. og selvskadingen jeg har påført meg(mens jeg dissosierte) har vært utrolig alvorlig og samtidig veldig uvanlig, men har krevd mye sykehusopphold og åtte kompliserte operasjoner. min nåværende behandler mener at siden selvskadingen er så uvanlig og spesiell, dreier det seg om et traume jeg har. Det jeg har gjort mens jeg har vært i behandling her på Orkdal Dps er å fokusere mer på kjernen i problemene mine, og ikke på spiseforstyrrelsen eller selvskadingen. Jeg har vært her i litt over en måned og det har gitt store fremskritt. I forhold til spiseforstyrrelsen har jeg klart å fått et mye mer normalt forhold til mat og vekt. Det er mye mindre anstrengt fordi det ikke er fokus på den. Det har gjort at Frida har fått mer plass og energi til å jobbe med ting, og samtidig leve. Jeg har fks begynt på skolen igjen. jeg er avhengig av å få støtte gjennom måltider og slikt, men jeg klarer mer veldig bra. samtidig har vi sakte men sikkert jobbet med kjerneproblematikken min, og hvorfor jeg dissosierer.
psykologen min sier at jeg har så mange indre sår som må ut og behandles, noe jeg har gått med på å prøvd sakte men sikkert, og ting har blitt bedre. jeg forstår mer av min situasjon nå. brikkene faller litt på plass. Jeg har gjort noe som er utrolig vanskelig. jeg har åpnet meg, funnet tillitt til psykologen min og behandlingen og gitt av meg selv. altså jeg har hatt store fremskritt mens jeg har vært her på Dps´n

Det som har skjedd er at det var et samarbeidsmøte med toppsjefer på østmarka, mine nåværende behandlere her på dps, andre som har vært inn i bildet og kommunen. de som sitter med makten har tatt en besluttning på at jeg er uhelbredelig, at jegikke er i stand til å bli frisk, så jeg må bare finne meg i å være pleiepasient i kommunen fremover. De fraskriver seg ansvaret for meg fordi de vet at jeg kommer til å dø snart, noe de ikke vil ha ansvar for.

Jeg kunne reagert på to forskjellige måter. Jeg er  selvfølgelig sjokkert fordi at de erklærer meg for en pleiepasient i en alder av 19 år når jeg har hatt så god fremgang den siste måneden enn jeg har hatt på 8 år. Det sier noe om at jeg har fått feil behandling de åtte årene, og at jeg nå får riktig behandling, og at de, som ikke har hatt noe med meg å gjøre i den tiden, ikke snakket med meg osv, tror de har grunnlag til å si at jeg er kronisk syk, ubehandlelig, pleiepasient i hjemmekommunen. Det andre jeg føler er at jeg får bekreftet fra østmarka noe jeg i åtte år har følt på. Jeg har følt at jeg har så mange indre sår at jeg er ødelagt. Nå sier de "ja, du er ødelagt frida. vi kan ikke hjelpe deg".
det andre jeg reagerer på er at de bruker grunnlag til å ta denne besluttningen av de fåtall av liknende pasienter med samme type problemer. Jeg er ikke de pasientene. Jeg har en egen historie, jeg har egne trumer, jeg har egne problemer. hvordan kan de bruke det grunnlaget til å ta en besluttning at det er ikke noe vits?
så føler jeg meg sviktet av helsevesenet fordi jeg har åpnet meg og tatt et stort steg videre meg å gå inn i traumer, indre sår osv, så blir det avbrutt, og jeg føler meg krenket og sviktet.

oppi alt dette med at jeg er "gidd opp", får meg jo litt å føle at "greit, det er ikke mer å gjøre, så da kan jeg vel egentlig bare vente på å dø". og jeg kunne reagert på den måten.

Men vet dere hva? Jeg legger alt dette bak meg, reiser meg opp, og er sterkere enn noensinne.
Ikke søren om jeg skal bli en pleiepasient i min alder. Jeg har hele livet foran meg og jeg vil bli frisk.
Jeg har en drøm om hvordan hele livet mitt skal være når jeg blir frisk. Jeg skal gjøre ferdig skolen, jeg skal ta videre utdanning og bli sykepleier(drømmeyrket), jeg skal stifte familie med lars. vi har til og med navnet på barnene vi skal ha klare, vi har drømmehuset klart, vi har reisemuligheten klar. Jeg og vi har et helt langt og friskt liv foran oss. denne drømmen har holdt meg og de rundt meg stående i de verste stormer. nå prøver de å fortelle meg om at det aldri skal skje.
Jeg skal vise dem, jeg er så sterk nå at jeg kunne løftet fjell. jeg skal ikke dø tenker jeg. ikke før jeg er en fornøyd gammel dame som har fått oppfylt drømmen sin og levd et godt liv.
Jeg er 19 år og jeg skal få et godt liv.

så det som blir gjort nå, er at vi må ty til å bruke media, og jeg skal fortelle historien min.

~Frida~

38 kommentarer:

  1. Tror ikke du kan gi all skylden til helsevesenet her ... Hvordan prosessen mot å bli frisk foreløper, er det du som sitter med hovedansvaret for. De har vært dine støttespillere, og du vært mer heldig enn enkelte. Hvilke tiltak behøver du siden ingen har fungert frem til nå??
    Etter 8 år med sykdom så vil jeg tørre å påstå at ja, du er kronisk syk - men det er du selv som bestemmer hvor mye du vil la denne sykdommen styre livet ditt . Spiseforstyrrelser, selvbilde, selvskading o.l fikser seg aldri over natten. Du er nå et voksent menneske, og må tørre å gi jernet og stå på egne bein for å oppnå det livet du så sårt drømmer om. Du har rotet deg inn i en ond sirkel som du tydeligvis sliter i massevis med i komme ut av...
    Jeg ønsker deg alt godt, og håper du forstår hva jeg mener her :-)

    SvarSlett
  2. FY SØREN, Frida! Jeg kjenner at det bygger seg opp en liten kampklar Marta her og, som bare har lyst å stå ved siden av deg og rope høyt at du skal klare dette! Jeg kan ikke fatte at de kan behandle deg på den måten, spesielt når du kjemper så hardt! Du kommer til å bli frisk! Du kommer til å klare dette! Og jeg kjenner at jeg blir så provosert, jeg vet at du kan få det til, jeg vet at du kan få et langt og godt liv, Frida! La de få se at de tar feil, du har så mye godt og sterkt i deg! Dette skal du klare, jeg heier på deg med armer og bein! Stor klem fra en som har fulgt deg lenge, og virkelig ønsker å se deg frisk!

    SvarSlett
  3. så utrolig dårlig, det er jo nå du trenger hjelpen for og komme deg videre i traumene!!! skal støtte deg i media!! <3 stor klem fra Caroline Severinsen

    SvarSlett
  4. Truth spoken very wise and clearly here
    Gl Frida

    SvarSlett
  5. At det går an! Flott at du går ut i media med dette, det er jo helt forferdelig at noen i overmakta bare kan frarøve deg ditt liv på den måten!!! Blir så sint!
    Du er fremstår som en nydelig jente, du gir deg aldri, og å lese i bloggen din har ofte gitt meg styrke. Fortsett å kjempe, Frida, vi er mange som heier på deg og har tro på deg! Bruk dette angrepet for alt det er verdt, vis dem at de tar så feil. At de burde gå i skammekroken og bli der resten av livet! Fy!

    God styrkeklem fra meg ❤

    SvarSlett
  6. Fy faen, nå ble jeg provosert. Har ikke behandleren du har nå noe han skulle sagt da? Han må jo ha merket at du har gjort framskritt?
    Jeg har tro på deg. Du har det som trengs i deg, og det er alt for tidlig å gi opp nå!
    Stå på Frida, kjemp for din sak. Det er synd at du faktisk er nødt til å gå ut i media, men det er tydeligvis det man må gjøre for å komme igjennom.
    Jeg heier på deg! Vis dem at du kan!

    SvarSlett
  7. Det er ikke nødvendigvis heldig å gå til media......

    SvarSlett
  8. Den eneste som har kunnet gjort noe med dette i disse åtte årene er jo deg selv. det er du, og kun du som konsekvent har avvist og motsatt seg all hjelp.

    å brette dette ut i media blir bare for dumt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig! At du ikke ønsker å bli frisk selv er ikke støtteapparatene sin skyld!

      Slett
  9. Hva slags selvskading er det du har gjort? Hvis du vil fortelle det?

    SvarSlett
  10. Helsevesenet har ikke sviktet deg, du har sviktet deg selv. Du gjør nå som du tydeligvis har gjort hele livet og det er å legge ansvaret over på andre. Du har fått mer hjelp enn de fleste med din problematikk kan drømme om så ikke kom å si ingen har gjort noe for deg. Etter å ha lest bloggen din i ett år må jeg si jeg er enig med helsevesenet. Som sagt, helsevesenet har ikke sviktet deg, det har du klart selv.

    SvarSlett
  11. Gi jernet, Frida! Det hjelper ikke at andre sier at du kan klare det, for du må selv tro på at du kan klare det, og det gjør du tydeligvis nå! Er hårreisende at de har "gitt deg opp". Det er en lang kamp og det er alt for tidlig å mene at slaget er tapt! Hadde du gitt opp selv hadde det vært en annen ting, men det gjør du jo helt tydlig ikke.
    Synes forresten det er dårlig gjort at det brukes mot deg (i andre kommentarer her) at du har fått mye hjelp. Som om det er en avgjørende ting. Noen klarer bli frisk nesten uten hjelp, andre får mye hjelp men sliter lenge. Jeg har også blitt kalt "heldig" som får så mye støtte og hjelp som jeg har fått det siste året, men jeg sliter enda, mye.
    Tilslutt vil jeg bare minne deg på noe du selv skrev i et tidligere innlegg her; "Jeg kan fortsatt vinne. Jeg kommer til å vinne." Heia Frida! <3

    SvarSlett
  12. Du skriver at du dissosierer, betyr det at du ikke er helt klar over hva du gjør med deg selv når du skader deg? Hvis det er sånn, hvordan kan du klare å ta ansvar for det selvskadingen selv? Du har vært syk i åtte år, ikke like alvorlig hele tiden, har du noen gang blitt behandlet for traumet ditt? Eller har alt fokus vært på spiseforstyrrelsen? Hvordan kan en jente på 12 år, 13 år, 14 år, 15 år, 16 år, 17 år, 18 år, 19 år vite nok om traumer og spiseforstyrrelser til å ta alt ansvar for sykdommen selv? Har ikke helsevesenet noe ansvar, da? Hadde skjønt at du skulle ta sinnsykt mye ansvar selv hvis du var ei dame på 34 år, men du har jo vært et barn i de fleste av årene du har vært syk. Du får nok noen tøffe kommentarer hvis du går ut til media med saken din, bare husk at de som kommenterer ikke kjenner til hele deg og alle sidene ved saken din. Det er ikke sant alt de skriver, fordi de ikke kjenner til alt når de bestemmer seg for hva de skal mene. Lykke til Frida.

    SvarSlett
  13. hva i alle dager??? mener de det? at du er uhelbredlig? nei vettu hva! BRA at du ikke finner deg i slikt TULL! selfølgelig klarer du deg! jeg er ikke i tvil, og de som måtte komme å si noe annet kan dra dit pepper`n gror. jeg kjenner deg ikke, frida, men jeg har vært innenfor galskapens 4 vegger selv og vet hvordan noen ting kan se ut, både hos pasienter og behandlere. jeg vet ikke hvordan du har det, men kan ane. det værste jeg hører er ansvarsfraskrivelse fra helsevesnets side. de skal være der når mennesker er syke. de skal gjøre jobben sin å fremme din helse -hele veien. det er en rett du har i norge.det er så smålig å kaste ansvaret over på pasienten...du velger ikke å være syk, selv om du har valg. du trenger hjelp til å ta rett valg, for det klarer du ikke selv hele tiden. det er det som er sykt inni deg. faen altså! beklager ordbruken, men jeg har blitt engasjert i saken din og jeg ser en styrke hos deg. du skal klare det her. ingenting annet er noe alternativ. bånn gass :-):-)

    SvarSlett
  14. Jeg har fulgt bloggen din en god stund nå og jeg har møtt deg i helsevesenet uten at jeg har snakket med deg, så jeg kjenner ikke deg som person. Men ut ifra det jeg har lest på bloggen og observert ellers, så ser jeg på deg som en som kjemper seg videre, tross dine fall underveis. Det er ingen som kan ta ifra deg muligheten til å bli frisk, den har du der uansett hva andre sier eller gjør. Helsevesenet er engang sånn at det er fylt opp av mennesker, som alle tar forskjellige vurderinger, har ulike erfaringer, bakgrunner og utdannelser. Mange av de gjør en utmerket jobb og andre burde kanskje gå litt inn i seg selv og tenke litt mer etter. Men uansett så er de akkurat som alle oss andre. De er i stand til å gjøre feil og ta feil vurderinger. Så vis dem at du kan Frida, gå imot deres dystre fremtidsutsikt, finn de rundt deg som fremdeles har troen på deg, og støtt deg til dem når du ikke finner styrken i deg selv. Det blir garantert en tøff vei å gå og det finnes dessverre ingen snarveier til målet. Men målet står der for deg og venter, og ingen kan fjerne det.

    SvarSlett
  15. Hei Frida.
    det jeg lurer på, og som du ikke har utdypt så mye er hva det hva det møtet egentlig handlet om.
    det er jo litt selvmotsigende at du blir skrevet ut fra dps hvis du gjør det så bra der som du selv sier.
    samtidig er det ikke lenge siden du skrev at du nettopp fjernet stingene fra forrige operasjon.

    en sak har alltid to sider, og vi som leser bloggen din, og det som eventuelt kommer i avisa får jo bare lese din versjon.

    men, hvor mange ganger har du ikke skrevet at NÅ er det slutt på selvskading og at du skal leve livet med Lars å bli sykepleier? Vel, jeg har slitt med meget alvorlig selvskading, og rosenrøde drømmer hjelper ikke. hardt arbeid er det eneste som hjelper.

    det jeg syns er positivt med dette innlegget. er at du blir sint! Vis dem at du klarer dette uten hjelp fra østmarka. Kanskje er det hjelp hjemme som er det rette for deg. du har jo prøvd alt annet. nå har du sjansjen til å vise østmarka at de tar feil!

    Og forresten, til dere som roper heia heia, hjelp Frida å face virkeligheten istedet! Heia ropene har jo ikke akkurat fungert...

    og til deg Frida, håper du oppdaterer bloggen oftere!

    SvarSlett
  16. Jeg kan på en måte skjønne hva helsevesenet mener, for når man er i behandling, så er man der for å jobbe IMOT symptomene og sf'n, ikke la det fare og gå som det alltid har gjort. DU må ta grep, og det har du veldig ofte IKKE gjort. Jeg vet at det er vanskelig å jobbe seg mot en friskere hverdag, believe you me, men om man ikke tar grep, så vil ikke noe endres. Å skylde på andre blir helt feil. Du har gjentatt mye av det du skriver her så uendelig mange ganger før, NÅ skal jeg bli frisk, NÅ er jeg sterk, Nå er det nok osv. Men det ender ofte med at hvert innlegge skrives om det samme...

    MEN, det er jo veldig positivt at du har hatt noe framgang, det er viktig å holde fokus på. Ett skritt om gangen. OG, at de har gitt deg opp, og mener du er kronisk syk og uhelbredelig, det er tull. Når jeg har hørt historier om jenter som har veid 20 kg og hatt døden på besøk, og likevel har overlevd, så er det også mulig for deg. Så kampen mot helsevesenet må du ikke gi opp.

    Angående media...vel..bloggen din kan jo søkes opp, og her står det jo svart på hvitt det som kan brukes mot deg, om noen vil finne det og bruke det. Så håper du tenker deg godt om. Bare et godt råd :)

    SvarSlett
    Svar
    1. hva så om hun har gjentatt mye av det hun skriver? du gjør jo også det på din blogg. og det må være lov og helt greit, eller hva?

      Slett
    2. Ja Laila gjentar mye av det hun sier på sin blogg, men Laila har faktisk gjort store endringer i forhold til spiseforstyrrelsen. Jeg er enig med Laila i : Frida skriver "nå er det nok", "nå skal jeg være sterk", "nå ditten og nå datten". Hvis - det hadde vært tilfelle etter så lang tid i behandling så hadde hun vel vært omtrent normaltvektig nå? Jeg mener ikke at normaltvektig betyr frisk, jeg er enig i at det underliggende må jobbes med, men hun ville vært der. Vekt, ernæring må på plass. At Frida er kronisk syk og uhelbredelig er det kun hun som kan skrive svaret på. Å si det synes jeg er å gå for langt av de som har sagt det. Jeg tenker at det er bedre å sette fokus på hva som har gått galt i tidligere behandling. Det finnes andre avdelinger enn østmakra og akuttavdelinga, andre behandlingsmetoder etc. Og det er alt for dumt å dømme en 21 åring som uhelbredelig. Jeg tenker at hvorfor ikke Frida er frisk enda må sees som noe mer nyansert enn enten sykehuset eller Frida. Jeg er derimot stygt redd for at denne historien - Frida sitt liv ender med døden. Det er måte på hva en kropp tåler av underernæring, selvskading, epilepsi, oppkast, stress . Jeg synes det er veldig trist hvis det blir svaret med to sterker under. Jeg synes at Frida bør få en sjanse så lenge hun trenger det, så håper jeg hun finner mot til å benytte seg av det etterhvert.

      Slett
    3. Som jeg skriver til Frida, så vet jeg at det er vanskelig å jobbe seg ut av en sf, men en må faktisk jobbe for det, MOT sf. Det hjelper ikke å være innlagt en plass der man faktisk gjør akkurat det sf ønsker. Å ikke spise, selvskade osv.
      Jeg gjorde ALT jeg kunne da jeg var innlagt, uansett hvor faens tøft det var. OG, jeg spiste ALLE måltidene mine, fra dag en, jeg gikk opp 13 kg på 3 måneder, jeg gjorde det motsatte av hva sf ønsket. Så ja, det er faktisk STOR forskjell, selv om jeg gjentar mye i min egen blogg. Jeg er ærlig i bloggen min, og forteller når det er vanskelig, og selv om jeg skulle ønske at jeg hadde kommet lengre, så har jeg faktisk fått til mange endringer fra før innleggelsen min. Og jeg skylder ikke på noen andre for hvordan ting er nå.

      Slett
    4. nå mente jeg ikke å angripe noen i min forrige kommentar:) på en måte kan jeg forstå en slags frustrasjon over at den happy endingen lar vente på seg...men,gjentagelser kan faktisk være en positiv ting,noen ganger må man se på ting flere ganger før man faktisk SER hva man befinner seg i. noen av oss spinner litt lengre i gjørma enn andre. og det må være greit... lykke til, alle sammen:)

      Slett
  17. Ser det snakkes mye om å gå ut i media her, men kanskje det kan være lurt å formulere en klage til fylkeskommunen i første omgang?..

    SvarSlett
  18. Hårreisende at de gir deg opp og kaller deg kronisk syk i en alder av 19 år!
    Om å gå ut i media vil hjelpe saken din vites ikke, men jeg kan forstå at du nå er villig til å prøve alt.
    Ikke gi opp, Frida. Vis helsevesenet at DU kan og ønsker å bli bedre. Så får de bare sitte der og skamme seg i anger når du senere viser dine fremskritt.

    SvarSlett
  19. Dette ligger nok mer i dine hender.. det er du som har sviktet deg selv, ikke helsevesnet. Du har fått såå mye hjelp, at jeg tror ikke du vet det selv engang. Mange kan bare drømme om all den hjelpen som du har fått.

    SvarSlett
    Svar
    1. enig
      det er veldig få personer der ute som har fått såååå mye hjelp som frida har!

      Slett
  20. Men du, for å få barn må du ha mensen, og for å få mensen må du være godt ernært.

    noe å tenke på?

    SvarSlett
  21. Om du vinner i media og får tilbud om mer hjelp - om d er mulig å tilby deg mer- hva har du tenkt til da? å fortsette å bruke selvskadingen når det blir for tøft og fortsette å nekte å spise fordi du ikke takler mat? Hva er planen din om du får hjelp etter å ha laget et mediasirkus? Linn

    SvarSlett
  22. Hva ønsker du å oppnå ved å brette ut dette i media?
    som nevnt her, så er det kanskje mer fornuftig med en klage til fylkeslegen.

    SvarSlett
  23. KjÆrE FRiDA :)

    Det er så vondt å lese at noen mener du er uhelbredelig...
    DU KAN KLARE DET FRIDA !!!!! ;)
    Jeg syns det er Grusomt at noen prøver å a fra deg håpet og nær sagt gi deg opp !!
    Hvordan i alle dager kan noen gi opp en ung jente som innimellom all sykdom har et HÅP og en DRØM om forandring..
    Det viser du i flere av innleggene dine.. Det er HÅP inni deg der et sted.. Et sted innimellom alle løgnene spiseforstyerrelsen serverer deg. SF er så slu og vanvittig vanskelig å kjempe mot- Men DU KAN KLARE DEt !!!!!
    BEVIS DEM- OG IKKE MINST BEVIS DET FOR DEG SELV !! ;)
    - Heldigvis er det sunt at du ikke finner deg i hva alle måtte mene og at du vil stå opp og kjempe din rett mot systemet !!!
    Jeg mener at uansett hvor mange sjanser og hjelp mange mener at du har fått, er ikke det akkurat det vesentlige her- For DE KAN IKKE GI OPP å hjelpe selvom hjelpen ikke alltid fungerer..
    Plutselig vil noe fungere for DEG :)
    Bruk alle de fine og positive sidene dine til å gjøre det bedre for deg.. Du har så mange ! :)

    Det hjelper kanskje ikke hva som blir sagt, men at flere tror på deg og ikke vil at du skal gi opp for alt i verden, det håper jeg du tar med deg og tror på :)

    LykkeTilKlem fra din faste bloggleser, sandra ;)


    SvarSlett
  24. Å gå til media med dette blir sosialt selvmord Frida. Hvilke argumenter har du mot helsevesenet egentlig? Ingen gode nok, som jeg kan se.

    SvarSlett
  25. Trist å lese at det har tatt en slik vendig for deg.
    Håper også du tenker deg godt om ang å gå ut i media, det kan bli en påkjenning/kamp som tar fra deg fokuset og energien du skulle brukt på å kjempe mot alt du sliter med.
    Klage til fylkeslegen er nok en mer smart og riktig løsning. det er nok vondt og vanskelig når man blir så oppgitt og føler seg helt glemt, tråkket på, overkjørt og gitt opp, da tenker jeg dere (deg, familie) føler at dere må handle raskt, og at medias søkelys vil åpne flere porter.. Håper bare det blir best mulig utfall: hvordan DU kan fortsette den gode kampen din, og ikke hvordan "de kan taes" for det som har skjedd.

    litt positivt tilsutt, Benner og Wrubel (sykepleierteoretikere), har en teori om håp, den sier at selv døende pasienter har håp :) Husker ikke hele, og fant ikke boken min, men jeg syns denne er ganske fin, og liker å ta den med meg i bakhodet mitt i arbeidet. Det er alltid et håp, og det er alltid NOE som kan gjøres, men bare på ulikt nivå, og utgangspunkt.. klem!

    SvarSlett
  26. Kan ikke tru at dæm vill gi dæ opp!? Den Frida æ kjent va ikke ei jente man noen gang gav opp under noen omstendigheta!! Den styrken som egentli ligg i dæ e dær enda, godt undertrykt av alt dritten du har fått læssa på dæ. Ikke gi dæ Frida. Du har alle reskapan, så kjemp!!

    SvarSlett
  27. Jeg er helt hundre prosent ærlig med Laila. Det som Laila skriver her, har jeg tenkt på en million ganger når det gjelder Frida.

    Likevel har helsevesenet INGEN rett til å erklære en 19 år gammel jente som KRONISK SYK når hun selv i kombinasjon med helsevesenet har makten til å endre dette. Det er helt horribelt!

    Men uansett hvordan man vrir og vender på dette, så kan ikke helsevesenet gjøre noe med sykdommen til Frida hvis hun ikke går hundre prosent inn for dette selv - hvilket jeg oppfatter at hun ikke har gjort hittil. I mine øyne har hun vært svært motivert og hatt en enorm fremgang - men dog i perioder. Å være motivert og innstilt på å bli frisk, kan psykisk være veldig vekslende, men å utføre ting som kan bedre helsen i handling, er noe helt annet. Til tross for at hodet og følelsene er motstridende mot hva som er riktig for å oppnå et friskt liv, må handlingene ALLTID være fokusert på målet. Det er faktisk bare Frida som kan utføre disse handlingene, og hun er NØDT til å unngå å la seg styre av en destruktiv og syk tankegang. Jeg forstår at helsevesenet svikter litt når hun selv gjør seg nærmest umulig å behandle i perioder, men når hun faktisk gjør en fremgang, som hun selv beskriver over, er det UHØRT at de da skal spenne bein på henne.

    Som noen over her også skriver, er det nesten umulig for frida å bli frisk hvis hun ikke fjerner symptomene for den indre smerten. Sannsynligheten for at hun skal klare å jobbe seg igjennom bakenforliggende problemstillinger i kombinasjon med aktiv selvdestruktiv atferd og undervekt, er nesten lik null. Derfor er det ofte nulltoleranse både når det gjelder spiseforstyrret atferd og undervekt, samt selvskading innenfor døgnbehandling i psykiatrien.
    Ved å opprettholde spiseforstyrrelsen og selvskadingen, vil sykdommen gå i en evig sirkel og det vil ikke hjelpe i lengden å for eksempel kun drive traumebehandling når kroppen er syk. På haukeland hvor jeg var innlagt for spiseforstyrrelsen min, var første punkt på listen å oppnå en normalvekt og et normalt matinntak. Deretter kunne man jobbe med de bakenforliggende årsakene til symptomene.
    Dette er også teorien til mange andre sykehus rundt om kring i norges land, og jeg personlig er veldig sikker på at det er nettopp dette som fungerer.

    Jeg håper virkelig du forstår at du er nødt til å gå skikkelig inn for dette nå, Frida. Uansett om det helsevesenet har omtalt deg som "dødende" og "kronisk", betyr det ikke at du kan bli frisk. Men det er DU som må gjøre noe med det - i hvert fall inn til videre, i form med å fjerne symptomene på smerten inni deg.

    SvarSlett

gode ord dør sist