torsdag 28. februar 2013

nytt kapittel

ja, her går det litt opp og ned. hver dag er en kamp, men jeg er sterk og jeg prøver å ta de riktige valgene. bulimien har herjet veldig mye i det siste. Det er en overlevelsesmekanisme jeg har brukt så mange år, og den eneste måten jeg klarer å "overleve" på. Så finn deg en ny da, tenker du sikkert. jo, det er det jeg prøver på, men da må jeg gi slipp. Jeg må gi slipp på en ventil som jeg har støttet meg på i mange år. Mat er noe helt annet for meg enn hva som er normalt. Mat er følelser. Jeg spiser dem, helst de verste, så kvitter jeg meg med dem etterpå. Men det er ikke bare de vonde følelsene som forsvinner. Det er også glede, mestring, lykke etc. jeg blir nummen. Etter jeg har overspist og kastet opp sitter jeg igjen som en nummen kropp med stor skam. Vil jeg virkelig være det? Vil jeg ikke heller føle mestring og glede inni meg. for å bli frisk må jeg visstnok kjenne på følelser. Det er mange tunge, men det er også mye godt. Så kan jeg lære meg å takle de vonde følelsene på konstruktive måter.
Jeg føler meg egentlig veldig trist og deprimert for tida. Jeg synes det er vondt å tenke på det livet jeg har nå. Jeg tenker på det livet jeg kunne hatt. Jeg tenker på hva jeg har gått glipp av. Men heldigvis er jeg kommet dit at jeg har sluttet å tenke så mye. Jeg har begynt å handle. Jeg vil bli frisk nå. Jeg er møkkalei av å være syk og ha det slik. Jeg vil lære meg å leve- ikke overleve. Derfor har jeg nok en gang begynt på en kostplan og begynt å trene forsiktig + at jeg snart vil få plass på RKSF Levanger. Mange tenker sikkert: "ja, men det har du jo prøvd". Ja, det har jeg. Men da var jeg på langt nær klar for noe som helst behandling. Jeg var dødssyk og sykelig anorektisk. Nå klarer jeg å spise, jeg har modnet, jeg er eldre og friskere på mange måter. Og det viktigste, jeg VIL helhjertet bli frisk. Alt ligger til rette for at jeg kan bli det nå.
Frida-puslespillet skal taes til et helt annet nivå. Jeg er ferdig med å utsette. Jeg er klar for kamp.
Jeg vil ha et nytt liv. Jeg nekter å la spiseforstyrrelsen ta mer av livet mitt.
Jeg føler på mange måter at jeg er et puslespill  på tusen brikker som ligger spredd hit og dit, og bulimien er det eneste som holder meg sammen. Det eneste som får meg til å føle meg levende. Men nå skal jeg lære meg nye mestringsstratergier og klare å være sjefen over livet mitt, og legge brikkene på plass sakte men sikkert. Det blir verdt det.
~Frida~

2 kommentarer:

  1. Du har kommet langt ut av den dødelige anoreksiens klør og falske løfter, høres ut som du tenker og styrer mer selv. Lykke til med den harde kampen du har foran deg. Du klarer det også!

    SvarSlett
  2. Hei ! Jeg er bare litt nysgjerrig: hva hadde vi mennesker vært uten 2 dingser som -speilet- og -vekta-. Kan du lage et innlegg om det? Hihi! Tenk hvilken fantastisk verden! Aldri behøve å tenke på hvordan eget ansikt ser ut, fordi det er ikke _det viktige_. Det viktige er hva vi ser rundt oss og hvordan vi velger å reagere på det. :-)
    Lykke, lykke til videre!

    SvarSlett

gode ord dør sist