søndag 7. april 2013

puslespill

beklager at det er så lang tid mellom innleggene her. prøver å skrive så ofte jeg får til.
Det har vært en liten tung bakke, et fall, ei kneik for meg nå. Jeg har vært gjennom nok en operasjon igjen pga selvskading. Det toppet seg for meg i påsken uten å ha noen å snakke med hver dag, så jeg gikk på en ordentlig smell, men det gikk bra, og nå er jeg hjemme. skal tilbake til DPS`n i morgen. Da er det to uker til prøveuken på Levanger. Det nærmer seg nå. Jeg er kjempespent. Jeg vil så innmarri at dette skal gå min vei nå. De andre gangene jeg har vært på Levanger, endte jeg opp dødssyk på østmarka. Men jeg vet inni hjerte mitt at ting er annerledes nå. Jeg er både psykisk og fysisk sterkere og er mye mer moden, voksen, erfaren og ikke minst klar for å bli frisk. Men det skremmer meg også. Jeg må virkelig gi slipp på spiseforstyrrelsen nå. på ordentlig. Det er beintøft. Det er som en skillsmisse. Jeg har hatt spiseforstyrelsen til å styre livet mitt halve livet, og jeg var også veldig veldig ung da jeg ble syk, så det er utrolig mye jeg må lære meg. Jeg har på en måte skapt min egen virkelighet, og overlevd på syke mestringsstratergier. jeg har det siste halvåret lært meg noen nye, men har vært avhengig av spiseforstyrrelsen likevel. nå er det på tide å bli helt frisk.

Jeg er friskere på utrolig mange måter, og det har jeg å takke DPS`n for. De tok meg imot med åpne armer når andre hadde sendt meg hjem for å dø. Jeg fikk beskjed om at det ikke var håp. jeg var for syk. Sannheten er at ingen er "for syk". Det finnes alltid måter å helbrede et menneske på, man må bare aldri gi opp håpet og fortsette å lete. uansett hvor ødelagt jeg følte meg, ble jeg innhentet på et tidspunkt jeg egentlig var i ferd meg å ta avskjed med livet. Dpsn gav meg håp, tro og livet tilbake sakte men sikkert, så fort og så langsomt som jeg klarte det, slik at jeg mestret alt som for meg var dødsskummelt. de gikk skrittene sammen med meg, og løftet meg opp og gav meg retningslinjer når jeg fallt. jeg følte meg ødelagt. nå er noen brikker lagt på plass igjen, og jeg er klar for å fortsette på levanger å legge på plass flere brikker i puslespillet mitt.
~Frida~

2 kommentarer:

  1. Hold fast i håpet for alt det er verdt! Ønsker deg masse lykke til med skillsmissen ;)

    SvarSlett
  2. På tide nå å iverksette verdens beste skilsmisse!

    SvarSlett

gode ord dør sist