mandag 16. september 2013

takknemlighet

hei alle sammen.
Nå sitter jeg i godstolen hjemme og koser meg. jeg er sliten. Det er så utrolig mye som har skjedd de siste månedene. kroppen min har vært gjennom mye. selv om det er veldig mye bra som har skjedd, og skjer, balanserer jeg rundt døden innimellom. Det er veldig vanskelig, fordi jeg må gjøre alt for å holde meg tilstede og her og nå hele tiden. jeg prøver å holde meg unna dissosiering. jeg holder meg unna triggere som kan få meg til å dissosiere. dissossierer jeg, skader jeg meg igjen. det kan bare ikke skje. Jeg har opperert nesten 30 ganger, og har nå fått beskjed av kirurgene at jeg ikke har flere sjanser, fordi de klarer ikke å lukke meg igjen. huden er som flis. jeg skjønner ikke hvorfor alt skal være så vanskelig. jeg vil jo ikke skade meg selv. jeg vil bli frisk. jeg vil være normal og fungere normalt. men heldigvis er det mye som er bra. jeg har spiseforstyrrelsen under kontroll. jeg spiser all slags mat. både pålegg, middager, knekkebrød, frukt og grønnsaker. det er utrolig godt å ha et mer avslappet forhold til mat. jeg er også normalvektig nå, og jeg merker at de anorektiske tankene er mye bedre. jeg fungerer bedre rett og slett. snart kan jeg begynne å trene igjen og forme kroppen min som jeg vil. jeg gleder meg til alt dette er over, selv om det er knallhard jobbing for å klare det. jeg kjemper hver dag og står i det. det er så viktig at jeg ikke skader meg selv igjen.

kjæresten min har reist til Praha nå. han skal studere medisin. jeg er så stolt over han. han er helten min. han motiverer meg virkelig til å fortsette å kjempe. vi skal nå drømmen vår. Jeg skal bli frisk og vi skal få det livet vi begge ønsker så inderlig.

jeg er for tiden innlagt på østmarka. Østmarka kommer til å være et sted jeg kan komme å hvile meg og få hjelp når jeg trenger det. de har ordnet det slik at jeg lett kommer inn når jeg trenger det. Det er godt å ha et slikt sted å komme til innimellom. Jeg har en lang vei igjen å gå, men jeg skal gå den. jeg har også et enormt støtteapparat rundt meg som støtter meg og backer meg opp. Jeg er så takknemlig for all hjelpa jeg har fått. Det er et mirakel at jeg enda lever. jeg har fått mange sjanser. jeg har blitt kalt et håpløst tilfelle mange ganger, og jeg har blitt gitt opp av legene, men likevel så lever jeg. jeg er heldig. og jeg må være takknemlig for at jeg lever. for det er ingen selvfølge. takknemligheten må eg bruke hver dag.

jeg har vært mye på sykehus i mange år nå, og jeg har sett mange ulike skjebner der ute. Det har gjort noe med meg. jeg har sett hva verden kan gjøre med folk. jeg har sett mennesker så langt nede at du ville ikke tro det. når man ser det, innser man hvor heldig man egentlig er. heldig som kan gå selv, spise selv, gå på skole, trene, se og sanse, har venner og familie og være sosial. leve rett og slett. Det er så viktig å være takknemlig for det man har i livet. for det er absolutt ikke noen selvfølge.
så smil til dagen folkens og pakk opp gaven som kalles livet.
~Frida~

3 kommentarer:

  1. Det er så fint å lese dette, Frida. Jeg kjenner jeg blir både rørt, trist, stolt og lei meg på en gang. Får så vondt når du er så dårlig innimellom, men samtidig så blir jeg så glad fordi du er så innmari sta og sterk. Jeg har troen på at dette til slutt blir vil ende godt! Håper kirurgene tar feil og at såret til slutt vil gro.

    Og så må jeg bare si tusen takk for at du kom innom hjem til meg for å bare hilse på her om dagen. Det var så rørende å se deg, og at du faktisk tok deg turen hit selv om du var så dårlig <3 Stor klem fra ei som er glad i deg <3

    SvarSlett
  2. God lesing <3

    der har du verktøyet ditt!!

    Tankene dine. Når tankene dine er i denne holdningen, så kan du klare alt.

    Det som er farlig er å slippe denne tankegangen,
    Når du tror du har kontrollen.

    Det er viktig å ivareta denne tankegangen, SLik du ivaretar livet.

    Da er det lettere å komme inn i en sirkel, hvor du tenker deg frem. Når du lærer dette settet å tenke på i hverdagen, vil du bli stødigere i det, og sterkere i det, jo lengere du klarer å vedlike holde det.

    Ikke rase ned, når du snubler, men reise deg igjen, og fortsette. Ha troen på deg selv.

    Jeg har også vært gjennom den karusellen du har og er gjennom, og jeg sirkulerte også mellom liv og død en gang.

    jeg trodde også en gang at spiseforstyrrelsen var min venn. Men det viste seg å være min verste selvutslettende fiende.

    Du er nådd en normal vekt , Bra.

    Spiseforstyrrelsen er ikke bare vekt, men når du har nådd et nivå hvor kroppen din eier næring, så eier du overskudd til at hjernen din orker å leve, og ikke bare holde hjerte slående.

    Det er en helt ny verden som venter, å du skjønner det ikke før du er der.

    Du må ha tro på at fremtiden vil deg godt. Og du har så utrolig mye å leve for.

    Smerte tiden kan være over nå, både for deg selv og for familie og kjæreste.

    Det er du som styrer skuta nå,

    Og jo lenger du kjemper og holder i rattet, Jo lenger vil du erfare å bli trygg i dine sko , De skoene som går på livets vei, og ikke dødens vei.


    Døden kommer tids nok. Livet er nå; kun nå.

    Du får ikke en sjangse til.

    Jeg sliter også med dissosiering, det har vært et helvete, men jeg har måter å leve på som gjør at jeg har lært meg å klare å mestre en hverdag.

    Jeg kan ikke jobbe, eller gå på skole, eller mestre alt alle andre mestrer. Men det betyr ikke at jeg er dårligere en andre. Fordi alle må gå sin egen vei.

    Det gjelder deg også, Frida. Du er deg, å du må finne deg selv. ta ting i ditt eget tempo. Ikke føle presset til å klare alt hva alle andre klarer.

    Den første oppgaven din er å klare av livet, Du er på god vei nå.

    Du må bare ikke få kalde føtter å gi deg igjen.

    Du er redd, det vet jeg. Men jo mer du lærer deg denne veien, jo bedre vil du og veien bli venner og jo tryggere vil du være å bli.

    DU kommer til å bli verdens beste mamma, du kommer til å bli verdens beste sykepleier, og om du klarer dette nå, å ikke bestemmer deg for å gi opp, Så kommer fremtiden til deg og de du er glad i til å blomstre å gi deg vakre overaskelser hver dag.

    Målet er ikke å danse på rosa skyer, men det er å skape ditt liv, slik du er lykkelig med å leve det, Å føle at du lever og mestrer din hverdag.

    lykke er noe som kommer, når du slutter å lete så hardt etter den.

    Tillat deg selv å leve. Når du våger å la sykdommene miste kontroll, det er da DU har kontroll. Du har ikke mistet kontrollen når du har gitt slipp på driten.

    Det er spiseforstyrrelsens stemme som skriker, Når du får den angsten så er det ikke du som snakker.

    Det er anoreksien som skjønner at du holder på å vinne, den sparker, skriker og slår.

    Men en dag vil den gi opp, hvis DU VIL det !

    Og da - Da vil den stemmen stilne, å din vil igjen få plass.

    Du har så mye å oppdage. En fremtid hvor du og du selv er venner, kan være deg i vente, Om du tør.

    Klemmer <3

    SvarSlett
  3. http://futurebeginswheredreamsneverend.blogspot.se/2013/03/ingen-kan-redde-den-som-ikke-vil-bli.html

    SvarSlett

gode ord dør sist