Første dag på bet

Første dag overstått og jeg ligger i fosterstilling med et hav av følelser innvendig. Totalt utmattet etter det de her kaller "en arbeidsdag". Programmet er tett. Det er vondt og vanskelig,utrygt og skremmende å være til nå. Egentlig vil jeg flykte, men fighteren i meg sier"stopp frida, nå må du bare tørre å føle". Den eneste jobben min er å føle. Jeg hadde regnet med at de første dagene ville være tøffe og at trangen til å flykte fra kroppen, gi opp, sette på en maske, gjøre meg usynlig og grave meg ned. Men jeg vil det skal gå denne gangen. Jeg vil så ufattelig mye. Samtidig er jeg. Så sliten. Kroppen vil sove. Mn det er så mye å gjøre at jeg må holde meg gående. Folkene som jobber her virker veldig greie. Pasientene også. Her er det vertfall vår. I går plukket jeg hestehov. Jeg ble så glad da jeg så dem at jeg spratt ned i veikanten for å plukke. I dag så jeg blåveis. Det er utrolig godt med vår. Nå skal jeg hvile. Må lade opp til en ny arbeidsdag. ~Frida~