Hører ikke til noe

I dag tok jeg et valg som vil gjøre livet mitt lettere på et plan. jeg gjorde det umulige og fant ut at det umulige er mulig Jeg er så inderlig takknemlig for at jeg får muligheten til å jobbe med utfordringene mine her på bet. Jeg føler meg så mye mer sterk i meg selv på mange måter. jeg føler meg mer hel, selv om jeg legger et annet puslespill enn jeg tenkte. På mange måter føler jeg at jeg ikke hører til der ute i verden. Jeg har følt mange ganger på at jeg er dømt til et liv bak stengte dører. Vertfall etter en lang kamp med uproffe folk på kommunenivå. Ingen vil ta ansvar. Jeg har rettigheter, Mn blir behandlet som luft, oversett. Det har lenge vært snakk om å få en bemannet bolig, og siden hjemkommunen min ikke har psykisk helsetjenester måtte jeg flytte til en ny kommune i en midlertidig leilighet i påvente av å få en bemannet bolig i samme kommune. På hvert ansvarsgruppemøte blir jeg fortalt at jeg ikke skal bekymre meg, mens to kommuner krangler om hvem som har ansvaret, noen ganger foran meg. Noen ganger møter ikke personene opp på møtene en gang. Nå har saken gått opp til fylkesmann. Mn likevel så føler jeg meg lite verdifull. unnskyld at jeg er til. Unnskyld at jeg trenger hjelp. Unnskyld at jeg overlever. Unnskyld at jeg tar plass og deres tid. Det er tenkt at i en overgang skal ha bolig med base, så jeg kan få hjelp til de tingene jeg trenger i en overgangsfase. Det er mye nytt. Det å være "ute", blir en ny verden. Men det er vanskelig å se fremover når jeg aldri vet hva jeg skal til. jeg kjenner på vegne av meg selv at jeg er forbanna og sinnsykt skuffet over disse folka. Samtidig føler jeg meg trist og lite verdt....og nok en gang at jeg ikke er ønsket eller hører til der ute Takk for at dere bekrefter dette ork/agd kommune