søndag 6. mars 2011

en liten oppdatering

Jeg regner med de fleste har lest mitt forrige innlegg. Det var et innlegg, men jeg liker å kalle det budskapet mitt.
Jeg er glad jeg valgte å dele det med dere. Denne bloggen er jo min vei ut av spiseforstyrrelsen, og jeg holder fast på at ved at det det jeg at jeg valgte å være åpen om min tilstand nå var riktig.

Først vil jeg si tusen takk for alle støttende ord og tilbakemeldinger jeg har fått. De betyr utrolig mye for meg akkurat nå. Det er helt utrolig å lese alt som kommer ut av dere vakre mennesker.
Jeg vil også si at jeg setter enormt pris på alle de gode vennene jeg har hjemme. Jeg har fått så utrolig mye gode ord og håp fra dem de siste dagene. Jeg gråter av glede for hvert ord jeg leser. Venner har alltid betydd så enormt mye for meg, og det å vite at de venter på meg når jeg kommer tilbake, gir meg så utrolig mye akkurat nå. Jeg gleder meg så enormt til å bli frisk. Jeg gleder meg så enormt til å kjenne at kroppen min skal bli sterkere slik at jeg kan leve igjen. Jeg gleder meg sånn til å leve. Ingen ord kan beskrive hvor stor motivasjon jeg har nå, og det har vennene mine og familie og ikke minst min fantastiske kjæreste gidd meg.

Når det kommer til hvordan ting står til med leveren min og blodprøver nå, så har blodprøvene vist at ting holder på å snu litt i positiv retning igjen. Det går litt opp og ned med leveren, men det gir seg ikke. Den kjemper for meg nå. Når jeg fikk den nyheten i dag, ble jeg så utrolig lettet. Jeg håper bare det fortsetter i samme retning nå. Blodprøvene i morgen tidlig vil forhåpentligvis gjøre meg enda mer lettet.

Mange lurer på hvordan det blir med meg fremover siden ting er litt forandret. Tiden vil vise. Hvis ting går som  vi håper, vil jeg vel etterhvert kunne fortsette på min vei, men det vil nok være mer fokus på det fysiske og leveren fremover. Jeg skal til Levanger uansett, spørsmålet er bare når.
Jeg skal bli frisk fra spiseforstyrrelsen, det er vertfall sikkert.
Motivasjonen min til å bli frisk har aldri vært større enn nå.

I dag var pappa og kjæresten min på besøk til meg. Jeg har klart og gå litt igjen, og bare det gjør underverker. Det er så utrolig godt å kjenne livsgnisten og håpet mitt så sterkt. Jeg er så målbevisst som det går ann å bli. Jeg håper mer enn noensinne på å få begynne på min vei.
Jeg gleder meg sånn til å bli frisk.


Dagene mine går stort sett med på venting i denne stolen.
Blodprøver, blodprøvesvar, litt spising, medisiner, legevisitt, besøk og venting venting venting.
litt lei av å vente 
tatt i dag. begynner å få igjen litt normal hudfarge:)

store ting skjer. Jeg har vært på gåtur med mine to kjæresten i hver hånd :)

tihi..
Jeg vil dere skal vite at jeg tenker på dere der ute. Håper dere har det bra:-)
Husk ny uke, nye muligheter:)

~Frida~

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

gode ord dør sist