søndag 12. juni 2011

thoughts

Jeg er så vanvittig sliten. Ettermiddagen har vært utrolig tøff. Jeg har blitt fratatt all kontroll. Det har vært et helvete. Jeg har kun fått et måltid i dag, og angsten er uutholdelig. jeg vet ikke hvor eller hva jeg skal gjøre. Jeg vil bare forsvinne og slippe dette. Det gjør så utrolig vondt. Jeg er så vanvittig sliten av å kjempe mot anoreksitrollet. Jeg ønsker så inderlig at alt dette skal være over. jeg ønsker så inderlig at jeg bare kunne vært frisk.¨
Jeg skulle ønske at jeg kunne våkne i min egen seng av sola som lyste inn, og stå opp med et smil om munnen og glede meg over en ny dag.
¨
Jeg gruer meg sånn til morgendagen. I morgen venter en ny dag med 4 måltider, angst, vonde følelser og panikk.
I moren venter nok et helvete... Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg gjennom de neste timene eller dagene. Alle sier at det vil bli bedre etterhvert, men jeg klarer ikke å tro på det. Jeg mister troen på at det er mulig. Jeg mister meg selv.
Jeg vil bare være fri!
~Frida~

1 kommentar:

  1. Kjære Frida! :)

    Det er så sterkt å lese om kampen din. Får helt vondt langt inni hjertet.
    Samtidig er Du så utrolig sterk!
    StErK som kjemper, hvert minutt, hver time, hver dag!
    Og du skal klare det- du Kommer til å klare det!
    Selvom det tar tid og føles uoverkommelig.
    Bit tenna sammen, for en dag skal du få tilbake kontrollen.
    Den kontrollen som anoreksitrollet tvi holder på, og nekter å gi fra seg.
    Anoreksitrollet skal få sone sin straff når du blir fri (fra det fengselet en spiseforstyrrelse kjennes ut som/ER)..
    Hold ut, og fortsett og kjemp.
    Du er virkelig sterk !! Virkelig! :)
    Masse lykke til med en ny dag.
    Hilsen fra sandra

    SvarSlett

gode ord dør sist