lørdag 11. juni 2011

tilbake til østmarka

Helvetet har startet. All kontroll fra anoreksien er nå fratatt. Jeg føler meg som om jeg er i et smalt rom som er mindre enn meg og fyllt av storm og uvær. jeg føler meg som om verden raser sammen. Jeg er livredd.
Jeg er livredd for å ha maten i magen.
Reglene nå er enkle:
- kaster jeg opp, får jeg et nytt måltid + 250 kcal ekstra
- samarbeider jeg ikke, blir jeg lagt i reimer
- trener jeg, får jeg et nytt måltid
- skader jeg meg, får jeg et nytt måltid.

Jeg er så fortvilt, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Anoreksien herjer som aldri før. Tankene er uklare, angsten er enorm. Jeg kom akkurat tilbake fra sykehuset etter en farlig selvskading som skjedde i full angst og krevde en liten opperasjon. Nå er jeg tilbake på østmarka, nye rammer, nye regler...
som jeg sa, helvetet har startet. Jeg er livredd og full av angst. jeg vet ikke hva jeg skal fokusere på, hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal komme meg gjennom dagene, når anoreksien er så sterk som den er nå.

da jeg kom hit igjen, var mamma her, og Lars kom like etterpå. Første måltid var et helvete og ble gjort med tvang. men min kjære Lars hjalp meg gjennom tida etterpå. Han motiverte meg og støttet meg og fortalte meg at all smerten vil være verdt det når jeg en dag står på toppen av fjellet. den dagen jeg står på fjellet og har beseiret anoreksien. Jeg må bare begynne å tro på at jeg er sterk som alle sier at jeg er, for jeg føler meg svak. Jeg må begynne å tro på at jeg kan bli frisk, for nå virker alt så umulig.
Jeg må...
Men hva skal jeg gjøre for å klare å fokusere på at maten er medisinen?
hva skal jeg gjøre for å takle angsten?
hva skal jeg gjøre for å klare å tenke at jeg må gjennom dette helvetet for å få det bedre? og hvordan skal jeg komme meg gjennom det?
~Frida~

6 kommentarer:

  1. Stå på Frida, dette er en kamp du SKAL klare! skriv deg en liste over hva som motiverer deg og hvorfor det er verdt å leve. Når du er motløs og ønsker å gi opp ser du på denne lista, og forhåpentligvis vil det hjelpe. <3 Alle her som leser bloggen din støtter deg og heier på deg!

    SvarSlett
  2. Husk det du skreiv om at du villa dæm skulla ta fra dæ all kontrollen! Husk at det også på en måte e positivt, sjøl om det e jævlig. Det kjæm nå bra utav det! Kanskje dæm klare å knekk anoreksi-viljen litt no, sånn at du klare å kjæmp imot den mere sjøl snart? Ikke mist trua og håpet! Æ veit at du klare det her, for du E supersterk! Uansett ka du si te dæ sjøl <3

    SvarSlett
  3. Stå på! Det er verdt det!! Hva spiser du av mat i løpet av en dag ? :)

    SvarSlett
  4. Huff, du har det tøft nå lille venn.. :(
    - Men det er verdt det!! Se på motivasjons- veggen din! Hvorfor vil du dette. Jo, du vil kunne føle deg levende igjenn. Du vil begynne å leve. Å det skal du! Dette klarer du Frida, du må "bare" slippe all kontrollen, og legge det over på de ansatte akkurat nå. Nå kan de "ta" anoreksien for deg. Du trenger ikke kjempe mot den akkurat nå. Hvis du sjønner hva jeg mener.. Det blir jo bare dobbelt så vanskelig hvis du gir etter. Masse lykke til kjære du! <3 *tenker på deg* <3

    SvarSlett
  5. Keep on fighting! Never give up <3

    SvarSlett
  6. Det er jo kansje bra at de fratar deg kontroll sånn som ting er nå.. og du vet, hodet fungerer ikke noe særlig når man er veldig undervektig.

    Klem

    SvarSlett

gode ord dør sist