fredag 6. juli 2012

update

hei alle sammen, og god sommer :)

beklager at det er så lenge siden jeg har skrevet, men har ikke hatt internet før nå.

Mye har skjedd siden forrige oppdatering. Ting ble ikke helt som planlagt. Jeg fikk nemlig ikke tilbake plassen min på spesialpost 4 etter tenkeuken. for å få det måtte jeg ha vært på akuttpost 4 i tre uker, altså fase 1 for å bevise min motivasjon for å bli frisk. Jeg prøvde i en dag på akuttposten, men det var for vondt med alle minnene jeg har derfra. dørene var stengte, mindre frihet igjen osv. Selv om personalet der gjorde masse for at jeg skulle ha det bra, klarte jeg ikke å få meg selv til å ha det greit.
Det er ingen andre enn meg selv å skylde på for at jeg ikke klarer å fortsette videre behandling akkurat nå. Jeg er lei og sliten av å ha det vondt. Og motivasjon nok til å klare det har jeg heller ikke. Jeg tror jeg kan ha godt av å få kjenne litt på hvordan det er å klare seg selv nå. Og hittil har det gått veldig bra.
Jeg har fått innredet min egen leilighet(kommunal bolig) helt som jeg vil ha den, sentrumsnært og ikke så langt fra huset til mamma. Jeg har det koselig og Frida-aktig rundt meg, og trives kjempe godt.

Alt er jo ikke bra fordi. Hver dag er en arbeidsdag enda. Det er hard jobbing for å holde meg stabil og så frisk som mulig. Jeg har funnet ut at nøkkelen er å spise lite og regelmessig, og følge noen strenge regler jeg har laget til meg selv. I tillegg er jeg til legen 1 gang pr uke for en samtale, veiing og blodprøver. Det er noe helt annet nå når jeg samarbeider. Det er godt å kunne være ærlig om hva jeg trenger.

Jeg er fortsatt veldig lav i vekt og trenger mye hvile, også for at jeg er sliten etter alt som har skjedd de siste to årene. Det er godt å endelig kunne slappe av. Jeg har mange planer for sommeren som jeg gleder meg til. Blir ting vanskelig, er det bare å gå bort til huset til mamma. Det hjelper alltid å komme seg ut å få litt friskt innputt. Jeg skjønner at ikke alle har troen på at dette skal gå bra, men jeg ser på dette som en del av det å bli frisk, eller en timeout fra alt. Jeg trenger å være litt Frida igjen, og det får jeg tid og mulighet til å være hjemme. Jeg er veldig streng mot meg selv når det gjelder å la spiseforstyrrelsen spise av dagene mine. Jeg går litt i autopilot når den melder seg, og kommer meg ut.

planen er å ta videre behandling. Men da vil jeg være mer motivert og klar. Man blir kanskje aldri helt klar, men man kan bli mer motivert og klar enn jeg er nå, for det har jeg vært før. Jeg vil bli frisk, men er rett og slett ikke klar til å gi slipp på spiseforstyrrelsen enda. Jeg har prøvd å være i behandling lenge nå, og jeg har blitt mye friskere på mange områder, men det er områder jeg sliter med å bringe ut og fram til å behandle enda. Det gjør for vondt rett og slett. Det er mye bedre å la symptomene styre den indre smerten som sitter så langt inn. Det er så mye som må jobbes med, men akkurat nå trenger jeg litt tid til å være Frida og finne min indre motivasjon til å fortsette.

Jeg er også hjemme for å prøve å fylle dagene mine med livskvaliteten jeg vil ha. Det er vanskelig, men noe får jeg til, og mer vil det bli. Det er en treningssak og noe jeg må jobbe med hver dag. Jeg vil fylle dagene mine med det jeg vil, mine tanker, mine følelser og ikke innvolvere meg i spiseforstyrrelsens. Den er der i bakgrunnen hele tiden selvfølgelig, men jeg klarer å ikke la det styre meg. Noen ganger skjærer det seg litt, men hva er det å forvente. Jeg kan si at det går mye bedre med meg nå, enn da jeg var på post 4. Det er mange grunner til at det ikke gikk bra på post 4, men mest fordi jeg blåholdte på spiseforstyrrede symptomer fordi behandlingen var for vond. Man må klare å gi slipp for å klare behanddlingen, og det klarte jeg bare ikke. det er realiteten. Men målet mitt er å en dag bli klar for det. Jeg skal jo bli frisk.

Jeg kjenner det er godt å være "ute i det fri". Det er mange gleder jeg hadde glemt. små ting som varmer et slitent hjerte. Jeg prøver å nyte alle slike gleder, og bruke det som motivasjon til å gjøre det som skal til for at jeg skal kunne være hjemme. Det er en hard jobb, og det er opp til meg, men det ansvaret tar jeg. Dette er nytt på mange måter, men det er bra for meg.

I helga er det festival i bygda, og jeg får besøk av Lars. Vi skal kose oss masse.

håper dere har det bra også.

klem fra meg
~Frida~

11 kommentarer:

  1. Gratulerer så masse med leilighet Frida! Håper du klarer å finne din indre motivasjon. Å at du klarer å være ærlig til legen og deg selv om hvordan du egentlig har det. Jeg krysser fingrene for deg, å håper og du klarer dette! Jeg har aldri misstet troen på deg. Jeg håper vi får muligheten til å møtes i sommer, slik vi snakket om! Gleder meg masse til å se deg igjenn.
    Jeg er veldig glad i deg, vakre blomsterpiken <3

    SvarSlett
  2. what ever makes you happy...
    at jeg har troa på deg: nei egentlig ikke.
    men det betyr jo bare at du kan overraske meg positivt.

    klem

    SvarSlett
  3. Æ har truen på at du klarer det Frida :) stå på for æ veit at du klarer dette.

    SvarSlett
  4. Bra at ting fungerer bedre for deg hjemme og at du har fått en koselig leilighet.
    Bra at du er helt ærlig nå.Jeg synes ALT som du har skrevet her,og fått både venner,familien din og lesere til å tro,er en stor løgn.Men det verste,er at du ikke har vært ærlig mot deg selv.For å nå målet ditt om å bli frisk,må du være klar.Er helt enig med deg i at man kanskje aldri blir helt klar for en behandling som oppleves som et helvete,men før eller senere må du starte.
    Håper du får i deg nok næring,får til å oppleve litt positive ting hjemme,finner motivasjon til å starte behandlingen og at du ikke dør i påvente av den.For det er realiteten.Du fortjener å ha det bra,og nå målene dine,men jeg tror ikke du greier det før det motsatte er bevist.

    Klem

    SvarSlett
  5. Kan du forklare oss lesere hva det er langt der inne i deg som gjør så vondt, hvilke minner bærer du på? Eller har du skrevet om det tidligere kanskje, uten at jeg har lest det?

    SvarSlett
  6. Har bare noen spørsmål til deg Frida.

    1.Hva tror du skal til for at du finner den motivasjonen du trenger for å starte behandling?
    2.Har du gått ned i vekt etter du kom hjem?
    3.Hva sånn ca.får du til å spise pr.dag?
    4.Har du noen hos deg når du spiser?
    5.Tror du på det faktum at du kan dø i den situasjonen du er i?

    Klem

    SvarSlett
  7. Kjære deg
    Gratulerer med ny leilighet. Ta en dag av gangen og kos deg med de små øyeblikkene som fyller deg med glede. Du er nok sliten nå. Du kjemper hardt hver dag og trenger litt påfyll av den vanlige hverdagen som betyr så mye, men som mange av oss tar for gitt. Flott at du spiser, det gir deg energi slik at kroppen din klarer mer. Håper du og kroppen din får til et fint sammarbeid etterhvert. Mat og glede for dere begge. Jeg er dobbelt så gammel som deg, har hvert gjennom det meste. Tro meg, jeg vet at man kan overleve og få et fint liv etterpå. Arr vil man alltid ha, men gleden av å overleve, takknemelighet over livet, og de små gleder i livet er også mulig for deg. Kroppen lar de vonde tingene som er inni deg komme ut når du er klar for å takle det. Jeg trodde som deg at dette var noe jeg kunne bestemme selv. Til en viss grad ja, men stor sorg og smerte trenger også tid. Det ligger en stor livsvisdom i smerten. Kanskje trenger du tid for å bearbeide den. Man kan ikke alltid enten være bare frisk eller bare syk. Man kan ha et fint liv selv om man er syk så lenge du har kontroll på sykdommen din. Når tiden er klar kan du ta en ny runde med behandling. Du har sikkert lært mye under behandling som du kan bruke videre. Så kommer hverdagen med små og store utfordringer. Nå kan du selv være ditt ansvar bevisst. Synes det er flott at du tar deg en tur ut når tankene blir for vanskelig. Min beste hjelp gjennom livet har vært og er fortsatt frisk luft og natur. Ha en riktig fin sommer, kos deg når øyeblikkene er der og ta vare på deg selv. :)

    SvarSlett
  8. Gratulerer med ny leilighet. Jeg tror man vokser på å få litt mer ansvar. Og man får jo mer ansvar når man må klare seg selv. Også har du mamman din i nærheten om du trenger det. Lykke til i denne situasjonen. Håper det lykkes lenge nok til at du blir klar for mer behandling :)

    SvarSlett
  9. Gratulerer med leiligeht, koselig å kunne innrede og ordne sitt eget lille sted :)
    Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ble overrasket over det du skriver her, at det ikke går så bra, eller at du ikke har motivasjon nok, det har jo lyst gjennom i alle innleggene dine. Det er riktig, og viktig, å være motivert, eller klar for det, tingen er bare den at man blir aldri klar så lenge man ikke gir det en sjanse.
    Du skriver at du ikke lar sf'n få ta så mye plass, at du heller kommer deg ut og gjør noe, vil det si at du da dropper å spise, hører å sf'n, og heller gjør noe annet for å unngå å konfrontere måltidene? Det er det inntrykket jeg sitter med. Men som Anne-Helene sier, whatever makes you happy. Det er jo ditt liv vesla, det er kun ditt ansvar.

    Lykke til likevel :)

    SvarSlett
  10. Var egentlig fint du ikke fikk tilbake plassen. Du har motarbeidet opplegget i så lang tid og har ikke gjort deg "fortjent" til den plassen riktig enda. Kanskje en jente i mellomtiden får din plass, jobber seg frisk og etter det så er du kanskje klar? Du har godt av å få litt ansvar og. Virker ikke som du har tatt eller fått så mye ansvar før og som voksen, syk eller frisk- du må ta ansvar for dine handlinger og ikke minst livet ditt. Nåhar du muligheten til å lære hvordan det å ha ansvar er, og med den lærdommen vil nok modenheten komme etterhvert.

    SvarSlett
  11. Hvordan takler du ting uten døgnkontinuerlig tilsyn?

    1. Lar du være å spise?
    2. Eller spiser du for fullt og kaster opp alt du spiser?

    Vær ærlig....

    SvarSlett

gode ord dør sist