fredag 5. oktober 2012

Dps orkdal

beklager at jeg ikke har skrevet på en stund. Mye har skjedd siden sist.
Jeg er ikke lenger på østmarka post 4. Jeg er på Orkdal Dps.
Grunnen skyldes alvorlig selvskading. Min ene flyktningsmåte.

Det som skjedde var at jeg for to uker siden skadet meg alvorlig og ble lagt inn på sykehuset. Det krevde en stor operasjon og jeg lå på sykehuset en uke. Det som er så rart er at det hele begynte med en tanke. tanken om selvskading hadde egentlig ikke noen grunn. Jeg prøvde å unngå tanken, men den vokste og jeg innvolverte meg raskt i den. Den kom over meg og gav meg en enorm angst. Jeg bare måtte. Jeg klarte ikke å la være. Det var helt forferdelig, for jeg hadde ingen grunn til å føle selvskadingstrang. Det jeg tror det handler om er at jeg med underbevisstheten flykter. Da jeg var elleve år opplevde jeg en del traumatiske ting, som jeg rett og slett slanket bort. Nå når jeg er på vei opp i vekt , kommer følelsene tilbake og jeg må flykte. Det er den eneste årsaken jeg kan forklare det med, for det er ikke noe jeg har kontroll over.

Jeg hadde jo håpet å få hjelp til dette på østmarka, men de mener at grunnen til at jeg gjør det er pga for mye press. Jeg føler overhode ikke det, og var kjempemotivert uansett. Men pga selvskadingsepisoden ble jeg sendt hjem for å være der en uke å "tenke" meg om.
Første kveld kom trangen til å skade meg. Den fyllte meg, men jeg ville ikke, så jeg klarte å ringe til østmarka og be om hjelp. Jeg fikk god hjelp og klarte å la være å skade meg selv.
Andre kveld kom samme behovet, og jeg visste straks hva jeg måtte gjøre. Jeg ringte østmarka. Jeg spurte etter kontakten min og sa at det hastet og var alvorlig, for det var det. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte vente fordi hun var opptatt. Jeg sa at hun måtte gi beskjed om å ringe meg opp så fort hun fikk mulighet. Jeg satte med stor angst i to timer foran telefonen og håpet at den ville redde meg. alt jeg trengte var noen å snakke med. en som visste hva den skulle si til meg. Etter to timer ringte jeg igjen. Da fikk jeg med en masete stemme beskjed om at hun var opptatt. Jeg spurte om hun hadde gitt beskjeden, og det hadde hun ikke, men hun skulle gi beskjed nå. Jeg følte meg sviktet og hadde ingenting å stille opp med. Jeg mistet igjen kontrollen og gjorde det samme som forrige helg.
etterpå ringte kontakten meg og jeg forklarte situasjonen. Etterpå ringte jeg mamma å bad henne kjøre meg til sykehuset. Samme operasjon og samme behandling.

Etter sykehusoppholdet som varte til torsdag, ble jeg sendt på Orkdal Dps. Østmarka ville ikke hjelpe meg før jeg var "skadefri". Jeg skjønner ikke at det går ann. Det er jo nå jeg må jobbe og finne ut av dette. Jeg vil virkelig jobbe for å finne andre mestringsstratergier når trangen kommer. Jeg føler meg sviktet. så jeg vet ikke om jeg vil tilbake dit.

Nå sitter jeg på orkdal Dps og er en halvtime unna hjem. Her har jeg skolen min, venner og et stort behandlingsapparat som vil hjelpe meg. Jeg har valgt å ta imot behandling her. Her kan jeg jobbe med alt, og i tillegg jobbe med å komme meg tilbake på skolebenken og få et sosialt liv igjen.
Jeg mistet alt av motivasjon etter alt som har skjedd, så det er tungt å gjøre noen som helst jobb. Men jeg spiser, jeg hviler og jeg snakker. Jeg har god tid og jeg har rammer rundt meg som gjør meg trygg.
å være på DPS er som å være hjemme. Jeg har alt ansvar selv, men jeg har støtte rundt meg 24/7.

les dette med respekt og prøv og forstå. Mange tenker nok at jeg er gal og burde vært innlåst. Jeg tenkte det selv også. Men alt jeg kan gjøre nå er å bruke de rundt meg, og holde ut. For det vil bli bedre.
~Frida~

10 kommentarer:

  1. Hei Frida!

    Det er så utrolig trist å lese om hvordan du ble behandlet av Østmarka, da du virkelig trengte hjelp. Og at de ikke er villige til å hjelpe HELE deg, ikke minst. Men kjempebra at du har tatt i mot tilbudet på DPS´en, det viser at motivasjonen er der likevel, den fikk bare en liten nedtur. En veldig forståelig nedtur.

    Husk det, Frida, at detta var bare nok et lite hinder, en liten fartsdump du må over. Som jeg sa da jeg møtte deg sist, så har det vært en helt annen tone i innleggene dine den siste tiden. Du har latt Frida slippe til, og du skinner gjennom spiseforstyrrelsen og alt det andre, og ut til oss som leser og følger med på deg. Dette er noe nytt, lyst og fint, og jeg gleder meg til å se mer og mer og mer av det. For det blir det, MER Frida, og mindre sykdom.

    Så stå på, finn tilbake den fine motivasjonen du hadde/har i deg, kjemp deg tilbake til livet som du fortjener mer enn noen andre.

    Gleder meg til å se deg sterk, oppreist, i hvite klær og med skilt på brystet, i livet, levende, mens du gjør det du altid har drømt om =D

    SvarSlett
  2. Godt med oppdatering,men utrolig trist å lese at tin er og har vært fryktelig vanskelig.
    Jeg skjønner at post 4 ikke kan ha deg der.Det er nok ikke at de ikke vil,men at de kan ikke ta ansvar for deg når selvskadingen blir så alvorlig.Man har jo mye ansvar selv,med tanke på at det er en åpen avdeling.Skjermet akuttpost er alternativet,men som ikke føles som et bra alternativ.
    Bra at du har kommet til dps-orkdal da:)
    Bare noen spørsmål:
    1.Har de kompetanse på behandling av spiseforstyrrelser?
    2.Hvordan ser du på det å få ny behandler og kontaktpersoner?
    3.Hvordan blir oppfølging ang.måltider,aktivitet mm.

    Motivasjonen vil trolig svinge veldig.Kjenner godt til det...

    Mange klemmer<3<3<3

    SvarSlett
  3. Hei Frida!

    Jeg leser bloggen din hver dag. Pleier egentlig ikke å kommentere noe, men følte at jeg måtte skrive noen ord til deg nå. Det var veldig trist å lese dette innlegget. Samtidig er det utrolig fint å lese hvordan du takler hele situasjonen. Du er virkelig tøff!!! Dumt at du ikke kan få behandling av de du ønsker, men godt at noen andre kan ta deg i mot og hjelpe deg på et annet sted. Lykke til i kampen videre. Jeg har troen på deg. Håper du kan få den behandlingen du ønsker på det stedet du ønsker å være.
    Selv om jeg ikke kjenner deg er du i tankene mine.

    God klem til deg<3

    SvarSlett
  4. Hei!

    Ville bare gi deg en støtteklem <3

    SvarSlett
  5. Hvorfor ble du operert?

    SvarSlett
  6. Vet du hva, jeg synes det hørtes ut som et veldig lurt valg å ta imot behandling der. For det virker som det er det du mangler litt, når du setter inn giret for fullt, som du så absolutt gjorde denne gangen (kudos til deg, skikkelig stolt av deg!!!), men så er det kanskje akkurat disse tingene du savner? Familien og vennene dine, som kan hjelpe med å minne deg om hvordan livet kan være, og her blir du tatt ifra så mye selvstendighet, og må forholde deg til veldig strenge regler. Synes det er veldig bra at du gir det en sjanse :) Kanskje får du mer kontrollen over selvskadingsbiten, og da er du nok velkommen her igjen!

    SvarSlett
  7. Unnskyld at jeg spør, men tenker du i det hele tatt? Du har et behandlingstilbud som mange bokstavelig talt ville dødd av, og kaster vekk sjanse på sjanse. nå er det kanskje påtide å gjøre litt handling utav alle drømmene og fantasiene dine.

    SvarSlett
    Svar
    1. Si meg, har du peiling på å slite sånn??

      En annen sak er at det er et behandlingstilbud man bokstavelig talt ville dødd AV, så er det vel ikke mye å trakte etter...
      Jada, jeg skjønte hva du mente, men likevel...

      Å selvskade er iallefall ikke noe man velger.. Men noe man kanskje ikke alltid klarer å stå imot.
      Hadde man klart å stå imot alt som hadde trigget en, alt som var vanskelig, ja da hadde man ikke hatt behov for hjelp, heller.

      Det var dumt dette, Frida.. Men du reiser deg nok igjen. Og kanskje er det greit å være i behandling i Orkdal, der du samtidig er nærmere alle dine kjære en stund...

      Slett
  8. Stå på Frida! Dette klarer du! klem<3

    SvarSlett
  9. Kjære Frida :)

    Det var utrolig trist lesing at selvskadingen tok fra deg kontrollen..
    Det er ditt liv, Kjemp tilbake kontrollen som sf og selvskadingen tar fra deg..
    Jeg tror du vil reise deg, og vinne tilbake Frida livet, for du er STERK !!! ;)
    Stå på !!! ;)
    Håper virkelig du får den hjelpa du trenger på Orkdal !!!!

    Beste hilsen sandra

    SvarSlett

gode ord dør sist