Å være frisk er som å kjøre på den store motorveien

I dag da jeg og pappa var på harrytur til sverige (doh..hvor ellers drar man på harrytur?)..ja..poenget var.. da vi kjørte laaaangt langs E6, slo det meg. Det å være frisk er litt som å kjøre på den store motorveien. Det er masse biler rundt deg. det er masse regler man må følge, både for å skape et slags samspill sammen med de andre bilene, man må ta hensyn, man må følge reglene bare for å få lov til og utføre å kjøre på den veien. Stopper du, eller kjører av veien føler man seg dum, annerledes eller en følelse av skam. Man føler kanskje at andre ser og peker.dømmer. eller synes synd på deg. Sånn totalt er det et veldig stort ansvar å kjøre på motorveien. For oss som ikke kjører på motorveien, som kjører andre veier eller kanskje bare står stille,kanskje aldri kjørt bil i det hele tatt. Eller kanskje kjører bare mørke tuneller etc, så er det innmarri vanskelig å i det hele tatt tenke tanken eller forestille seg at man skal komme dit at man både skal tørre, vite hvordan man skal kjøre, ta ansvar, følge med, følge regler å alt det innebærer å kjøre den veien. For å si det sånn, så er det en "lang vei". Hvis man en dag vil kjøre på motorveien må man først og fremst sitte i førersetet, man må lære å kjøre, man må fylle på riktig drivstoff, man må våge å prøve etterhvert. Prøve å kjøre på motorveien selv om man er livredd og aldri har gjort det før. Etterhvert går det lettere,men å føle seg trygg er vanskelig,for det er så mye å følge med på. Det er så mye ansvar. Etter mye prøving og feiling vet man hvordan det funker å kjøre på motorveien. Og kanskje en dag føles det greit. Man ønsker å holde seg på motorveien til tross for hvor vanskelig det er. Trangen etter å kjøre snarveier dukker opp. Iblant kjører man snarveier av gammel vane. Kanskje krasjer man. Så er det på igjen. Ut på motorveien å prøve igjen. Det er ikke enkelt å være frisk. Dette ble kanskje en litt rart, men i hode mitt gir det mening. ~Frida~