søndag 28. august 2016

Stormen har roet seg litt

stormen har stillnet litt. I helga har jeg fått litt ro,fått sovet litt etter flere uker med søvnløse smertefulle netter. Jeg har også sagt til teamet mitt at jeg stopper nedtrapping av medisiner nå. Jeg klarer ikke mer fysisk smerte. Hvis jeg i det hele tatt skal kunne tenke klart og få kapasitet til å jobbe med meg selv,så må jeg ha smertene på et tålelig nivå. Bet-behandlinga er tøff nok i seg selv. Jeg har også sagt klart i fra at det ikke er greit at en vaktlege ringer til sykehuset å sier at jeg ikke skal smertelindres etter operasjoner. Du kan tenke deg hvordan det er. Å operere uten smertelindring er tortur. Den nedtrapping en som jeg ble fortalt at jeg ikke skulle merke stort ubehag eller endring i smertene,bleket smertehelvete uten like. Det sier seg selv hvor mye smerte jeg har når kroppen skur av alle føleleser og sanser for å overleve. Men jeg har trua på bet-modellen og at den kan hjelpe meg. Mn det må skilles mellom fysiske smerter og psykisk smerte... jeg har kommet langt,det kjenner jeg. Det blir et tøff uke jeg har foran meg nå. Det er så store valg jeg har foran meg.jeg tar fortsatt en time i gangen. Klarer ikke mer. Det blir for overveldende å tenke to timer. Så jeg lever en time i gangen. Så får vi se hvordan det blir fremover. Jeg er nk ikke typen til å gi opp. Da hadde jeg aldri I verden vært her enda. ny uke,nye muligheter ~Frida~

1 kommentar:

  1. Hei Frida!
    Jeg ble ekstremt dårlig av nedtrapping og jeg hadde ikke stått på medisinene spesielt lenge.
    Jeg seponerte Truxal, seroquel og sobril. Ble så dårlig at jeg trodde jeg skulle krepere... masse abstinenser, seponeringssymptomer og veldig fortvilet. Det var akkurat som om nedtrappinga fikk hjernen til å produsere en veldig mørk/negativ tankemåte - jeg følte ikke at tankene var mitt eget produkt.
    Verst var følelsen jeg hadde i magen. En slags gnagende smerte som gjorde meg kvalm og angstfull.
    Mannen min syntes dette var helt forferdelig og kontaktet leger i USA. Da fikk jeg en nedtrappingsplan som så slik ut:
    10% av medisinen fjernes hver gang. Dvs står du på 100mg og fjerner 10% så er du nede på 90mg. Neste gang fjerner du 10% av 90mg. Da er du på 81mg. Osv. Det tar en stund, spesielt mot slutten, men på denne måten slipper du mye ubehag. Hvis ubehaget er for stort ved 10% kan man senke prosentsatsen til 5% feks.
    I mellom hver nedtrapping gikk det 5-6-7 dager, alt etter hvordan formen var ellers i den perioden. Poenget var å la kroppen få en liten pustepause.
    Tablettene knuste vi, målte opp og blanda ut i melk (fordi melk løser opp best).
    Jeg trappa ned en og en medisin og brukte ca 2,5 år.
    Har masse dokumentasjon på dette, om hvorfor dette er den beste måten å seponere på og hvordan.

    Håper og ønsker deg noen gode dager framover!!!!

    SvarSlett

gode ord dør sist