lørdag 24. september 2016

Hvordan oppfølging jeg skal ha hjemme

jeg har fått en del spørsmål om veien videre,hvordan opplegg jeg skal ha når jeg kommer hjem osv. Tenkte jeg skulle skrive litt om det. Jeg driver for fullt å forbereder alt som skal være på plass til jeg kommer hjem. Søker kommunale tjenester, har videokonferansemøter med dps og jobber med team-koordinatoren min med alt som må på plass. Planen var jo egentlig at jeg skulle reise herfra og flytte inn i en omsorgsbolig, noe som ville vært veldig aktuelt for meg nå i en overgangsperiode. Men på grunn av en lang kamp med kommunen der det er konflikt etter konflikt og uverdig og uproffesjonell behandling, der de ikke gjør jobben sin, har jeg fått avslag på omsorgsbolig. Selv om jeg har blitt lovet det. Men jeg har insekt at denne konflikten ikke handler om meg lenger. Dette går over meg,men det går utover meg. Jeg må si at det er sårt å være offer for denne kampen. Det får ikke følelsene mine at jeg føler meg til bry, verdiløs, uvelkommen til å bli mindre. Skal ikke utbrodere dette mer nå. Rettferdigheten skal seire en dag. Så vi har jobbet mye de siste ukene med å få på plass tjenester og oppfølging i den private leiligheten jeg allerede har. Så når jeg reiser herfra neste onsdag 5.okt reiser jeg rett hjem i leiligheten min. Der blir jeg møtt av en av personalet fra dpsn. Så reiser jeg til dpsn på kvelden. Den første uka hjemme har jeg fått tilbud av dpsn til å være der fra Kl. 18.00 og sove der og dra Kl. 10.00 tilbake til leiligheten. Tre ganger i uka vil jeg få besøk av dpsn i leiligheten,og to ganger i uka skal jeg til poliklinisk behandler. Etter den første uka vil jeg være utskrevet fra dps og kun få de besøkene tre ganger i uka,og to timer to ganger i uka med poliklinisk behandler. Jeg har også søkt kommunale tjenester som sammen med dpsn forhåpentligvis gi meg den hjelpen og støyen og tryggheten jeg trenger for å kunne klare målet mitt om å fungere best mulig og ha det best mulig til tross for alle utfordringene mine. Jeg prøver å tenke at dette er en prosess der målet er at jeg skal tilbake til bet og fullføre. Det er nok vanskelig for andre å skjønne alt, og hvordan bet-modellen fungerer. Det er litt sånn at bet er en prosess der alt blir verre og verre helt til man kommer ut på andre enden. Når man har satt seg selv fri fra fangenskapet sitt. Jeg er ikke gjennom enda, så utfordringene mine er på en måte verre og tyngre nå enn da jeg kom. Jeg vet det vil bli lettere når jeg er ferdigbehandlet, men det er jeg ikke. Så jeg har litt av en jobb med å forholde meg til alle utfordringene mine. Men selv om jeg har utfordringer så har jeg blitt my bedre på mange områder. Så selv om utfordringene er tunge har jeg mye bedre forutsetninger til å håndtere og forholde meg til dem. men jeg må si at jeg er spent...veldig spent,redd, nervøs og nysgjerrig. Jeg gleder meg vertfall til å komme litt nærere familie og venner igjen. Jeg ser også frem til når alt det praktiske er i orden og jeg kan senke skuldrene litt og hvile. Jeg er totalt utmatte etter disse krevende månedene. Kunne sovet i et par uker i strekk. ~Frida~

1 kommentar:

  1. Utrolig kjipt at du ikke fikk omsorgsbolig. Men bra DPS følger deg opp da.

    Det må være utrolig godt å endelig etter så mange år å være FRIDA, og ikke pasienten Frida. Frida som kan gjøre hva hun vil uten å spørre om lov og være ute til etter 22.
    Du kan vel få trygghetsalarm? Det gir en liten ekstra trygghet hvis du dissosierer og skader deg. <3

    Tror dette blir bra jeg.

    Og jeg heier på deg. For hver dag du er hjemme blir du en liten bit mer Frida igjen tror jeg. ;-) du får sette puzzlespillet Frida sammen igjen.

    Klem

    SvarSlett

gode ord dør sist