tirsdag 28. juni 2011

Shoppingtur hurra, kveldsmat nesten krise

Hvordan skal jeg si ettermiddagen min har vært? FABELAKTIG!
Jeg fikk snakket ordentlig med kontakten min om at jeg virkelig trengte noe annet å tenke på, noe friskt å fokusere på, noe frida liker. Jeg kjente at anoreksitrollet hadde et hardt grep om meg og at jeg slet med å finne fokuset mitt, og ikke minst holde på det. Anoreksien er fortsatt sterk. den prøver seg hele tiden. Jeg mister litt fokus, og da hjelper det å gjøre ting Frida liker.
Denne gang ble det en liten shoppingrunde på City Lade. Hennes & mauritz hadde jo salg over hele butikken, så der var det vertfall 1 stk frisk Frida som gikk amok. Jeg fant UTROLIG mye fint. Jeg er kjempe fornøyd.
Det er noe annet å dra på shopping og handle klær når man har litt kjøtt på beina. Det ser faktisk fint ut på kroppen og klærne henger på. Men Frida ønsker seg nok enda litt mer kjøtt på beina. Jeg ser at jeg fortsatt er alt for tynn. Jeg vil ha en veltrent kropp på rundt BMI 19-20.

Jeg sliter veldig med å holde fokus. Det er lite som skal til for å vippe Frida av pinnen og bli overstyrt av anoreksitrollet. Det var det som skjedde i kveld. Eller det var vertfall ikke min feil. Et dramatisk kveldsmåltid ble det vertfall. Alt dreide seg om en liten skrivefeil. En skrivefeil som også kan kalles "slash" eller "eller". Det er snakk om Ett glass drikke. Jeg får velge mellom juice eller biola på kveldsmaten, men ble servert begge deler i kveld. En vrang sykepleier satt fast på sitt og hva som sto på lista, mens jeg ble hysterisk og redd for at alt kom til å ende med et sondemåltid. Det ville vært et nederlag for meg. At brødmåltidene som alltid går så bra skal ende med sondemåltid. Det ville vært tidenes nederlag for meg etter en så fin ettermiddag hvor jeg virkelig har koset meg masse. Det endte ikke med sondemåltid. Jeg fikk panikk, kastet opp, de ringte og undersøkte om det biolaglasset, og jeg fikk en ny sjanse. Så i dag er alle måltidene inntatt av Frida.

Ellers er jeg litt bekymret for vekten min. Jeg er så livredd for å miste permisjonen min. Det ville vært verdens undergang. Derfor prøver jeg alt jeg klarer time etter time å holde fokuset på målet og holde anoreksitrollet i bur. Det er vanvittig tøft. Det er vanvittig slitsomt å hele tiden ha fokus på målet, når anoreksitrollet kjemper med nebb og klør om all plassen i hodet mitt. Noen ganger merker jeg ikke selv at hodet mitt fylles med anoreksi-gift, og plutselig er jeg "på kjøret" igjen. Det er vanvittig hardt å kjempe hele tiden. Jeg gleder meg virkelig til å på permisjon nå. Jeg trenger å være Frida igjen. Derfor har jeg i morgen tenkt å ha en "føre-var-dag" med at jeg er ekstra lite i aktivitet, slik at vekten garantert er i boks, pluss at jeg heller er på pluss-siden enn på minussiden før helgen. Jeg kommer nok til å bruke ekstra mye energi i helga, siden jeg skal være med på så mye. Jeg håper bare så inderlig at ALT går etter planen nå, og at jeg får den permisjonen.
Jeg gleder meg også til at humør, tanker og uro og angsten slipper taket og at jeg blir mer stabil. Det er slitsomt å fungere som en Jo-Jo hele tiden.
~Frida~

2 kommentarer:

gode ord dør sist