mandag 13. juni 2011

til ære for min kjære

"Kjærlighet er anoreksiens største svakhet."

I snart 1 1/2 år har jeg og Lars vært sammen nå. vi har begge vokst på mange områder. Vi har blitt så godt kjent med hverandre at vi leser hverandre som en åpen bok. En liten spire fyllt av forelskelse har blomstret til noe så sterkt og vakkert at ingenting kan måle seg med det. Vår kjærlighet er sterkest, og den vil fortsette og blomstre.

Det å være kjæreste med meg med tanke på sykdommen min har selvfølgelig påvirket forholdet vårt. Ofte har sykdommen stått imellom oss. Lars, altså kjærlighet er den største trusselen til sykdommen, og den vil derfor gjøre alt som står i dens makt for å hindre at den skal blomstre. Det kan være at jeg heller har prioritert å bruke mer tid på spiseforstyrrede handlinger, bulimi, trening etc, istede for å være sammen med kjæresten min. Det kan være at sykdommen har skapt en vegg mellom oss, og at nærhet har vært uaktuelt.
Dette er vanskelig og forklare, for det er vanskelig å skylde på en sykdom. Sykdommen er ikke en person. Og det er egentlig en av de største utfordringene. Alt sykdommen har gjort med mine kjære og ikke minst Lars har selvfølgelig skapt et stort sinne og frustrasjon hos han. Men hvem og hva skal man være sint på? Sykdommen er i meg. Den er verken synlig eller menneskelig. Dette er utrolig vanskelig.
En annen utfordring med å være kjæreste med meg, er å daglig sitte å se på at kjæresten sin lide og har det vondt, og ikke kunne gjøre noe. Man blir maktesløs og motløs og sint. Den eneste som kan gjøre noe er meg.

Men alt i alt har vi begge skapt en så sterk kjærlighet at ingen sykdom kan skille oss. Lars kjemper for å fylle meg med gode ting som holder Frida i livet. Slike ting som drømmer, håp, framtidsplaner, kjærlighet og omsorg. Han holder håpet for meg.

Jeg må bare si at jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag hvis jeg Lars hadde kommet inn i livet mitt. Hvor har drømmene, planene, håpet, styrken vært da? hvem skulle holdt fast på Frida?
Jeg er evig takknemlig for at jeg har han. Tanken på å dele livet mitt sammen med min kjære er en så god følelse. Jeg skal få sovne om kvelden sammen med han, våkne med et smil sammen med han, spise deilig frokost sammen med han, oppleve masse ting i løpet av dagen sammen med han. LEVE i FRIHET sammen med han.

Kjære Lars
Du betyr alt for meg.
Jeg elsker deg over hele mitt hjerte
~Frida~

3 kommentarer:

  1. Takk Frida..for at du gir håp til meg om at ekte kjærlighet finnes..og kanskje til og med jeg kan ha en kjæreste en gang...?<3

    SvarSlett
  2. Så utrolig fint skrevet!! Ekte kjærlighet er vakkert <3 Du er heldig som har Lars, og han er heldig som har deg!
    Jeg følger deg på bloggen din, tenker masse på deg og håper alt jeg kan for at du skal bli frisk!
    Stå på - You can do it! :D
    Du min søte fadderunge på Lensvikskolen ;)

    SvarSlett

gode ord dør sist