Gjesteinnlegg fra en vakker kriger og min gode venninne

 Jeg fikk en mail fra min kjære venninne. Et gjesteinnlegg med ord som fikk tårene til å trille. 

Jeg har nevnt denne krigeren tidligere på min blogg. Min vakre Kriger som dessverre går igjennom en kamp som meg. Du er ei jente som virkelig betyr mye for meg, og det vil du alltid gjøre. Jeg så deg i din kamp, og jeg var for glad i deg til å la være å "hjelpe". Det var tungt å se deg ramle i de samme fotsporene som jeg hadde gjort, Og det var hjerteskjærende å tenke på at du befant deg i spiseforstyrrelsens klør. Du er sterk, du er vakker, du er deg. Du klarte å reise deg, og for det er jeg ufattelig stolt av deg for. Jeg vet at kampen fortsatt er stor, men du har så mye godt foran deg. Du har så mye å leve for, akkurat som oss alle andre. Du er verdigfull og du er bra nok, og en dag vil du se det selv også. 

Tusen takk for de gode ordene, kjære<3 jeg er kjempe glad i deg.

                                                                                                                        

Okey, her kommer et lite gjesteinnlegg fra meg.

Jeg vil gjerne dele historien om hva Frida har betydd for meg, og det er ikke lite!

Vi begynte sammen på 1.videregående, musikklinja. Jeg husker jeg la merke til deg, den pene, energiske og ikke minst intelligente jenta. Men jeg turte ikke helt ta kontakt med deg først, du var jo liksom litt "over" meg. Det endte opp med at du begynte og prate med meg, og jeg merket fort at du var aldeles ikke noe skummel å prate med, tvert imot! Du var kjempegøy å være med. Etterhvert som vi ble bedre kjent begynte du å dele biter av historien din med meg. Men jeg forsto ikke da hva du egentlig hadde og slite med. Ja jeg skjønte at du hadde dine problemer, men de kunne jo ikke være sååå store så glad å snill som du var.

Året på musikklinja fløy av gårde, jeg tror du koste deg ganske mye det året. Sommerferien kom å vi traff ikke hverandre på de to månedene. De to månedene utviklet jeg for alvor min Anorexia. Og da vi alle returnerte til skolen, hadde jeg rast ned ca.20 kilo. Mens alle sa "wow! Så bra du ser ut Heidi" og "trener du mye eller?" Sa du "Hvordan har du det egentlig?" Du viste at noe ikke var som det skulle, gjorde du ikke?

Tiden gikk, og jeg la ikke akkurat på meg for å si det slik. Du spurte ganske jevnlig om det gikk bra, og jeg prøvde gang på gang å si at jeg hadde kontroll, levde bare veldig sunt og trente mye.

Frida viste bedre!

Tida kom da jeg bare måtte innrømme at jeg var syk, og hvem var det som stod der stødig som et fjell og forklarte meg at dette var bra! Jeg var kommet videre nå som jeg innså problemet. Jo det var Frida. Du prøvde å gi meg råd, og jeg prøvde å følge dem (og feilet). (Hvor fikk du overskuddet til å bry deg så mye om meg fra egentlig? Det har jeg alltid lurt på, hvordan kan du være så omtenksom å herlig når du selv har noe så forferdelig som ødelegger deg innenifra. )

Min innlegelse kom. Jeg husker da jeg satt på Lian å gråt, og plutselig tikket det en melding inn på mobilen. den var fra Frida. Du spurte hvor jeg var. Du kom med trøstende ord, og forklarte meg at jeg måtte kjempe nå. Fylte meg med varme. Jeg sovnet godt den kvelden.

På Lian begynte alt du hadde fortalt meg det siste halvåret å gå opp for meg. Jeg så hva du hadde forsøkt å stanse meg fra å surre meg selv inn i! Jeg tok i bruk rådene dine, Mat = medisin, det husker jeg du sa!

Nå etter at jeg har kommet tilbake er ting anderledes. Mens jeg har blitt friskere og sterkere har jeg sett deg bli sykere. Det gjør så vondt å se, får nå forstår jeg mer hva du har å kjempe med, hvilket helvette du har. Likevell sitter du der like blid...

Jeg håper virkelig at denne innleggelsen du nå skal ha, tar knekken på sykdommen for godt, at dette blir din store å siste kamp mot disse monstrene! Den skal du vinne! Jeg vill se deg fri, jeg vil se deg lykkelig og frisk. Sender deg all den styrke jeg har, og når du kjemper så kan du tenke deg at jeg står ved din side sammen med alle andre som er glade i deg! Takk for at du har vert min største støtte og inspirasjon på veien mot frisk, nydelige, gode, snille Frida <3

                                                                                                                                  

Jeg skal kjempe, og vi skal klare dette sammen:-)

Du betyr mye for meg. Det skal du vite. 

Takk vennen min<3

Til dere andre, jeg annbefaler å besøke bloggen hennes. Der skriver hun om sin kamp, som jeg er sikker på hun vil vinne.

 

~Frida~